Luft fikk fart på gjødsla igjen

Nå er smilet tilbake hos Tommy Horpestad. For et år siden greide han å løse et slitsomt problem med gjentetting av gjødselrennene i grisehuset. Ideen fikk han fra storfeproduksjonen, hvor teknikken er kjent.

Bildet: Slik så luftanlegget ut etter at det ble montert på bunnen av gjødselkamrene. – Luftepumpa starter fire ganger daglig, og går i om lag en time hver gang, sier Tommy Horpestad. [Foto: Tommy Horpestad]

Det er to grisehus på garden, i tillegg til et eget nytt fjøs for mjølkekyrne. Dermed er det også to forskjellige gjødsellinjer.

Horpestad driver smågrisproduksjon på konsesjonsnivå, og selger all smågris. Det største grisehuset er bygd i 2004, og her er det to avdelinger med 36 FS30-binger i hver. Det er en bedekningsavdeling/gjeldpurkeavdeling med 30 fangbåser med talle i midten der også. I fjor ble det gamle melkefjøset bygd om til enda en bedekningsavdeling/gjeldpurkeavdeling med talle. Her er det gjødseltrekk til gammel gjødselkum, og dette fungerer greit. Nå er det to bedekningsavdelinger på gården, som også fungerer som gjeldpurkeavdeling. Her blir grisene flyttet etter avvenning, og går helt til de skal inn i fødeavdelingen igjen.

Det er i det store grisehuset med føde- og bedekningsavdeling at gjødselproblemene har vært store. Her er det vakuumgjødsling. Seks flytekamre med vel 90 centimeter dybde ble bygd i 2004, blant annet av hensyn til lagerkapasiteten. De fleste flytekamrene i eksisterende vakuumanlegg er bare halvparten så djupe.

Ei ukes jobb
– Utfordringen har vært å få møkka ut. Vi rørte opp med en Porco spaltemikser som kunne flyttes rundt i renna. Den gjorde for så vidt jobben, men det krevde ei ukes arbeid hver gang vi skulle tømme. Ved pumping kunne det likevel tette seg, og så var det å bestille spylebil. Den kom kanskje ikke før dagen etter, og dermed satte møkka seg igjen, slik at det måtte røres på nytt i rennene. Jeg var i diskusjon med Fjøssystemer om en hydraulisk mikser som kunne stå fast i flytekamrene, men dette ville bli en veldig dyr løsning. Så kom jeg til å tenke på bobleanleggene som jeg hadde hørt om fra håndtering av storfegjødsel, og forhørte jeg meg med dem om det kunne være en løsning. Jeg hadde lyst til å prøve, og slik ble det. Vi kom i gang, og lorten ble flytende. Jeg skal si deg det var god stemning da, smiler Tommy.

Irsk anlegg
Det Horpestad snakker om er et irsk anlegg av typen Dairypower (se egen sak lenger ned). Det er ei luftpumpe, eller ei omvendt vakuumpumpe om en vil, som settes i gang fire ganger daglig, én time hver gang. Lufta pumpes ut i 50 millimeters plastrør som føres ned i de seks flytekamrene. Lufta blåses inn i bunnen av gjødselkammeret. Slik holdes gjødsla flytende, og den blir håndterbar.

Tommy har nå prøvd anlegget i grisehuset sitt i om lag et år, og det har fungert feilfritt hele tida, med unntak av at det gikk hull på en av slangene en gang.

– Det var ei slitsom tid da vi jobbet i dagevis for å få rørt opp møkka slik at den kunne pumpes ut i gjødselkummen. Nå sparer vi oss både arbeid og kostnader, sier Tommy Horpestad, her i purkenes tallerom i den ene bedekningsavdelingen.

Fluene forsvinner
– En ting er at vi sparer enormt mye arbeid i forhold til tidligere, men vi sparer også regninger fra spylebiler som må tilkalles. Vi har ikke tilkalt en eneste bil etter at dette anlegget ble satt i gang. Vi har også registrert en annen fordel med dette. Vi har omtrent ikke fluer i grisehuset lenger. Når møkka hele tiden settes i bevegelse så blir det dårlige kår for klekking av fluer, sier han.

– Så må vi jo spørre om dette er en dyr løsning?

– Nå var jo jeg den første som prøvde dette i et norsk grisehus, så jeg vet ikke om jeg fikk en slags introduksjonspris eller ikke, men jeg mener å huske at det kostet meg om lag 300 000 kroner, sier Tommy Horpestad.

Bakgrunn

Det startet med kua
Dairypower har, som navnet klart antyder, utviklet et luftsystem for å redusere gassfaren for folk og dyr i kufjøs med gjødselkjeller under. Selskapet har utviklet en teknologi som består av en drivenhet som produserer store mengder luft på lavt trykk, altså en blåseenhet. Lufta går gjennom ventiler som sørger for at rørgatene som ligger nedi gjødselkjelleren tilføres luft i et planlagt system slik at alle deler av kjelleren tilføres luft.

Kjetil Olsen i Fjøssystemer sier til Svin at et tredvetalls norske storfeprodusenter allerede bruker slike anlegg. Lufta tilføres i bunnen av kjelleren, og det dannes store luftbobler som overlapper hverandre og stiger opp og rører opp gjødsla. Anlegget kjøres typisk tre ganger i døgnet i perioder på et kvarter. Dette sørger for at gjødsla alltid er opprørt, og du får ingen skorpedannelse. Gjødsla og næringsinnholdet i den blir mer homogent.

– Forsøk i Irland viser også at ammoniakkutslipp til luft reduseres og bidrar til en viss nedbryting av fibre i gjødsla. På den måten kan også gjødsla få noe større næringsverdi. Folk som har håndtert slik gjødsel rapporterer også om at den ikke så lett klistrer seg til bladverket når den spres. Den renner rett ned i bakken. Når det gjelder gris så har vi jo ikke så mange erfaringer ennå, men vi frykter mer bunnfall i grisegjødsla, så kanskje må dysene plasseres tettere, og kanskje må anlegget kjøres oftere. Men effekten kan jo bli det samme som i kukjelleren, sier Kjetil Olsen.

Mer rotemateriale
Det er ganske mange svineprodusenter som sliter med å få gjødselsystemene til å fungere slik de skulle ønske. Det kommer stadig krav om bruk av mer strø og rotemateriale, og mange av dagens gjødselanlegg er ikke rigget for å håndtere dette.

Ved planlegging av nye grisehus må en kanskje vurdere om de skal bygges litt annerledes. Hvis en ikke vil gå tilbake til tradisjonelle skrapeanlegg, kan det kanskje være en idé å planlegge bygg med tett liggeareal og gjødselbasseng på halvannen meters dybde under dyrerommet?

Mange grisehus i verden baserer seg som kjent på fullspaltegulv til slaktegris. Da er det gjerne søyler og dragere under som spaltegulvet ligger på. Men uansett hvilken teknologi en lander på i grisehuset og ut, så må en tenke gjennom at en kan komme til å flytte problemene ut til gjødsellageret ute. Da er det lurt å ha en idé om hvordan en planlegger å håndtere gjødsla videre ut til jordet.

Separeringsteknologi kan også være en løsning for gjødselhåndtering. Men alt har ei kostnadsside, og den må en selvfølgelig også ta hensyn til.