Løsgående diegivende purker

Løsgående diegivende purker

Med dagens kunnskap vil ikke danskene anbefale løsdrift i hele dieperioden, men håpet er at de kommende års forskning skal endre på dette, før lovgivningen krever løsdrift.

Et samarbeidsprosjekt mellom Danmarks Jordbrugsforskning (DJF), Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole (KVL) og Landsutvalget for Svin (LU) arbeider for redusert dødelighet blant spedgriser hos løsgående purker. Målet er å komme ned mot et tap på nivå med det en har hos fikserte purker.

I Danmark er de fleste purkene fikserte rundt grising og i hele dieperioden. Det anbefales både fra dansk og europeisk side å prioritere forskning på løsdrift høyt, slik at en kan komme over på oppstallingsformer som i større grad tilgodeser purkas velferd. Samarbeidsprosjektet mellom DJF, KVL og LU startet i 2002 og skal avsluttes i løpet av 2006. På Herningkongressen i oktober presenterte Lene Juul Pedersen, DJF og Vivi Aarestrup Mousten, LU resultater fra noen av delprosjektene.

UTVALG AV PURKER

Purkas atferd under og like etter grising er en vesentlig faktor for spedgristapet. Størstedelen av tapet skjer de to-tre første dagene, uansett driftsform. En stor del av dødeligheten skyldes ihjelligging, men de primære utløsende faktorene er sannsynligvis sult og kulde. Flere undersøkelser tyder på at 60–70 % av de grisene som dør av ihjelligging ikke har fått råmelk.

Resultater fra tre danske besetninger med løsgående purker, viser at høyt tap blant annet er forbundet med lange grisinger og at purka var passiv før grising.

Løsgående purker stiller større krav til moregenskaper, «isolasjon under grising», management og termisk miljø for at spedgristapet ikke skal bli for høyt.

Purkas atferd under grising har blant annet sammenheng med hennes reaksjon på akutt stress. Dermed kan spedgristapet være knyttet til individuelle karaktertrekk ved purka, som det kan være mulig å forutse før grising. Dette undersøkes nå ved DJF.

Det danske avlsmålet er endret, slik at antall fødte griser er erstattet med levende griser på dag 5 (LG5). Dermed velges purkene ut etter smågrisens evne til å overleve. I løsdriftssystemer stilles det større krav blant annet til grisens evne til selv å finne fram til juret, og dermed er trolig spedgrisens genetiske evne til overlevelse enda viktigere i løsdriftssystemer enn når purka står fiksert.

DRIFTSLEDELSE RUNDT GRISING

Når purka går løs regner en med at tidspunkt for flytting til fødebingen har større betydning for grisingsforløpet sammenlignet med når purka er fiksert. Likeledes kan tidspunkt for rutineoperasjoner som kastrering og kullutjevning ha betydning for risikoatferd i dieperioden.

Det anbefales å flytte purka til fødebingen ei uke før forventa grising. Under naturlige forhold vil purka søke bort fra flokken to-tre døgn før grising. Det betyr at hvis purka flyttes på fødebingen kort tid før forventa grising, vil hun allerede være i en fase da hun egentlig ønsker å isolere seg og bygge rede. Resultater fra DJF viser at flytting tett innpå grising har negative konsekvenser for grisingsforløpet og spedgristapet.

MILJØ

En nylig avsluttet undersøkelse ved KVL viste at purkene ønsker å grise under en overdekning, men denne preferansen var ikke entydig. Overdekningen kan benyttes for å få purkene til å bruke en spesiell del av bingen under grising, men detaljer rundt materialvalg og plassering av overdekningen må undersøkes nærmere. Det er også gjort en undersøkelse i en besetning rundt tildeling av redebyggingsmateriale, hvor halvparten av purkene i besetningen fikk 2,5 kg hel halm før grising. Dette ga ingen effekt på tapet, muligens fordi 2,5 kg var for liten mengde. Ved fri tilgang på halm har en funnet at purkenes forbruk til redebygging var fra 0 til 8 kg halm på redebyggingsdagen, med gjennomsnitt på cirka 1 kg.

GULVVARME I FØDEBINGEN

For å tilføre spedgrisene varme umiddelbart etter fødsel har DJF undersøkt om gulvvarme i området hvor purka ligger ved grising kan øke overlevelsen. Resultatene viste at bruk av gulvvarme ga redusert dødelighet, hindret det ellers kritiske temperaturfallet ved fødsel og sikret et raskere råmelksopptak. Gulvvarme i hele bingen er imidlertid ikke nødvendigvis den beste løsningen, da det kan stresse purka unødig. En soneinndeling med et varmt og et kaldt område kan tenkes å være en bedre løsning, men krever at bingen innrettes slik at purka ledes til å grise i riktig område for at de nyfødte spedgrisene får nyte godt av varmen.

SKRÅVEGGER SOM ALTERNATIV TIL FENDERE

Risikoen for ihjelligging regnes som mindre hvis purka får støtte seg til en vegg når hun legger seg, sammenlignet med at hun legger seg midt i bingen uten støtte. Forsøk har vist at purka foretrekker å legge seg ved en skråvegg eller en rett vegg uten bøyle (fender), framfor en vegg med bøyle. Skråveggen kan ha en åpning ned mot golvet, slik at spedgrisen kan komme unna idet purka legger seg.

PRINSIPPER FOR NYE FØDEBINGER

Foredragholderne mener dagens fødebinger for løsgående purker har store forbedringsmuligheter når det gjelder for eksempel: Spedgrisens adgang til juret, støtte til purka når hun skal legge seg, fri bevegelse for purka og bruk av redebyggingsmateriale. Utfordringen er å komme fram til en binge som tilfredsstiller både purka, spedgrisen og røkteren! Det er nå valgt ut fire konsepter som skal vurderes nærmere og sammenlignes. Disse har ulik størrelse og form, ulik plassering av «smågrishjørnet» (ikke nødvendigvis et hjørne!) og ulik andel fast golv.

ARBEIDSGRUPPE SKAL VURDERE KRAV TIL LØSDRIFT

Danmarks justisminister, Lene Jespersen uttalte i et annet foredrag på Herningkongressen at det fortsatt mangler forskning om løsdrift i fødebingen. Ministeren vil sette ned ei arbeidsgruppe om hold av svin hvor forskjellige interesser skal være representert. Når nødvendige forskningsresultater foreligger og arbeidsgruppa har gitt sin uttalelse, vil regjeringa ta skrittet og gjennomføre målsettingen om løsdrift. Ministeren legger vekt på at spørsmål og problemstillinger skal drøftes på en grundig og saklig måte før lovgivningen vedtas. Danskene har god erfaring med ei lignende arbeidsgruppe nedsatt i 1998, hvor bl.a. Landsutvalget for Svin og dyrevernorganisasjonene var representert. Denne gruppas arbeid munnet ut i lov om hold av drektige purker som trådte i kraft i 1999.