Lønnsomt med Vak

Lønnsomt med Vak

Tor Henrik Jule fra Mære i Trøndelag og Harald Bøhnsdalen Leirsund i Akersus har begge prøvd immunologisk kastrering, eller såkalt Vak-gris. Og begge mener det er lønnsomt.

-Vi får høyere slaktevekt og bedre kjøttprosent med Vak, mener Jule. I en registrering fra egen besetning i 2012 ble kjøttprosenten nesten tre prosentenheter høyere med Vak-gris i forhold til kastrater. Også slaktevekten økte. Det gir en økonomisk gevinst i favør av Vak-gris selv når kjøttprisen ble trekt 30 øre.

Jule har avlsbesetning med ren duroc-gris. Regnestykket kan kanskje være annerledes med en krysningsgris. Som avlsbesetning har Vak også andre fordeler. Det blir for eksempel enklere å selektere rett råne til test.

– Men en må ha gode rutiner og en plan for når en skal gjøre hva. Det nytter ikke å plutselig komme på at grisen skulle vært vaksinert rett før slakting, sier Jule. Han har så langt brukt vaksinekastrering på nærmere 1500 griser.

50 kr pr gris

Harald Bøhnsdalen har formeringsbesetning og krysningsdyr av landsvin og ny hollandsk yorkshire. Han har nå kastrert 1250 råner med VAK. Hverken han eller Jule har ikke blitt bøtelagt for en eneste feil så langt. Bøhnsdalen har også regnet ut at han tjener på VAK kastrering. – Hos oss økte kjøttprosenten med nesten 2 prosentpoeng samtidig som fôrforbruk gikk litt ned. Slaktevekt har vært på samme nivå, sier Bøhnsdalen. Begge de to produsentene mener nettogevinsten hos dem har vært rundt 25 kr pr gris før nye regler. Med nye regler for trekk og betaling blir gevinsten fort 50 kroner pr. gris. – Men gevinsten vil trolig variere en god del fra besetning til besetning, sier Bøhnsdalen. Ulempen er at VAK vaksinering må gjøres to ganger. Det gir noe ekstraarbeid og en må ha gode rutiner. Straffen hvis en gjør en feil er høy, men nå mye lavere enn før (ca 5000 kr). VAK er også en utfordring rent praktisk når en ikke har kombinertbesetning.

Råner i egne binger

Skal en bruke VAK må en ha rutiner som gjør prosessen enkel. Både Jule og Bøhnsdalen har på forhånd sortert rånene i egne binger. Veterinæren går inn i bingen og holder sprøyta i ei hånd og merkestift i den andre. Hos Jule blir grisen presset sammen med en bred lem i den ene halvdelen av bingen slik at den ikke kan springe rundt. Hos Bøhnsdalen stenges grisen inn på gjødselarealet. Her står de til alle har blitt vaksinert. – Jeg synes dette er en mer tiltalende måte å kastrere på en kirurgisk kastrering, sier Jule. I tidsforbruk har Jule registrert at veterinæren bruker ca 25 sekunder pr gris. Honoraret pr gris er beregnet til ca 25 kroner. Men også dette vil variere.