Lønnsom satsing på kylling

Lønnsom satsing på kylling

På Huseby i Eidsberg, Østfold, har Annika og Lars Otto Grundet satset på kylling. Moderate byggekostnader og bra drift gir solid pluss.

Det er påskeaften. Hos Annika og Lars Otto Grundt på Huseby i Eidsberg feirer de med å få 20 000 kyllinger til gards. En lastebil fra Samvirkekylling i Solør rygger inn mot kyllingfjøset. Fjøset stod ferdig for nøyaktig et år siden. Dette blir åtte innsett med kyllinger på Huseby i året.

Denne lørdagen er hele storfamilien i arbeid. Barna Jens Emil (14) og Thea (12), nevø Andreas og Lars Ottos foreldre Jens Anders og Else Marie er alle med. De bærer kyllingene inn i nyvasket og oppstrødd kyllingfjøs. Ei kasse inneholder 150 kyllinger. Til sammen mottar gården 19 200 nye kyllinger. Det skulle vært over 20 000, men problemer i klekkinga har redusert tallet.

– Å få nye kyllinger er noe av det mest fasinerende ved hele innsettet, synes Annika mens hun bærer kylling inn i fjøset. På gården er det bare Lars Otto som har heltidsjobb, men Annika arbeider også med kylling. Hun jobber med konsernutvikling ved Norturas anlegg på Hærland, ei mil fra gården. Dit havner kyllingen etter hvert. Men Annika synes det er spennende å være med i kyllingfjøset.  

Tre og trecellulose

Kyllingfjøset på Huseby måler 1300 m2. Bygget er 65x 20m, og har et åpent fjøsrom på 1200m i tillegg til servicerom på 100 m2 i ene enden. Her innredes også et kontor/møterom i andre etasje.

Huset er satt opp med 60 cm ringmur. På denne er det satt treelementer fra MøreTre. Trehus har egenskapen at du kan justere klimaet mye raskere enn i et betonghus. Det kan være en fordel i kyllingproduksjon.  Takhøyden er fire meter. I motsetning til mange kyllingfjøs finnes også vinduer her.

– Kyllingen kan godt få naturlig lys, vi sparer strøm på det, sier Lars Otto som synes det er et poeng i seg selv å bygge et mest mulig miljøvennlig hus og med lokale håndtverkere. Isolasjonen er 20 cm. i vegger og 40 cm. i tak. Litt spesielt er det kanskje at det er brukt resirkulert papir, trecellulose. 

– Det ble rimeligere enn glava og mineralull. I tillegg er det mer miljøvennlig og også bedre mot mus og utøy, forklarer Lars Otto. Han anbefaler flere å velge trecellulose som isolasjon. Ventilasjonen skjer gjennom veggventiler, og det er åtte ventilasjonsvifter i taket pluss to i endeveggen.

– Disse kobles inn to og to. Det er kun på ekstra varme sommerdager alle er i gang, forklarer bonden på Huseby.  

5,5 millioner

Grundt har vært egen byggherre og dermed plukket løsninger fra ulike leverandører. Prislappen på kyllingfjøset inkl. fyrhus ble ca 5,5 millioner kroner. Da fikk de tilskudd på til sammen kr 600 000.  Egeninnsats i form av administrasjon, transport, mur og snekkerarbeider kommer i tillegg, og utgjør trolig omtrent det samme som tilskuddet. Lars Otto har jobbet som snekker og var dermed komfortabel med denne del av jobben.

– Vi fikk tilbud om nøkkelferdig hus. Det ville kostet en million mer, og det ville vært minimal bruk av lokale håndtverkere og byggevarer, sier Lars Otto.

Fyrer med tørrgran og halm

Kyllinger trenger mye varme. Temperaturen ved innsett starter på 37 grader for så å synke gradvis til 20 grader. Rimelig energi blir svært viktig for lønnsom produksjon og et eget fyrhus er nøkkelen. En fordel med bruk av bioenergi framfor gass (mest vanlig) er også bedre luft (C02) og tilvekst på kyllingen.

– Det er noe mer jobb med fyring, men du får fordelen to ganger og dette er den best betalte jobben jeg har på gården, sier Lars Otto. Per innsett har gården i Eidsberg 8000 kr eller ca 40 øre per kylling i energi- pluss strømkostnad. Med gassfyring blir tilsvarende kostnad i følge Nortura minst én krone pr kylling. Men investeringskostnaden blir høyere. Grundt har valgt en tradisjonell dansk halmfyr (pris ca 500 000 etter tilskudd). Men halm utgjør bare ca. en tredjedel av fyrråvarene. Resten er innkjøpt tørrgran pluss energivirke fra egen skog.

– Å fyre med tørrgran blir faktisk rimeligere enn å leie pressing av halmballer, mener Lars Otto som selv har 600 dekar korn rundt kyllingfjøset. Såpass mener de de trenger til all kyllingmøkka. Fjørfegårder ender ofte lett med for høyt fosforinnhold i jorda.

Vann, torv og trådputescore

Trådputescore er noe alle kyllingprodusenter er opptatt av. Det har med såre kyllingbein å gjøre, og viser miljøet i kyllingstallen. Lav tråputepoeng indikerer færre antall såre bein, hvilket betyr at en har mulighet til flere kyllinger per kvadratmeter enn om du har høy tråputepoeng, forklarer Annika. Ambisjonen er alltid å ha så lav trå­putepoeng som mulig i hvert innsett.

Kyllingbønder har også full oversikt over fôrforbruk, tilvekst, vannforbruk, luftfuktighet, temperatur, undertrykk i fjøset og CO2 innhold i lufta. Dette registreres hver dag i en egen logg. Det tallet Grundt kanskje er aller mest opptatt av å sjekke er forholdet mellom vann og fôrforbruk.

–Det skal være på ca 1,7. Drikker kyllingen mer vann enn 1,7 ganger maten den spiser, tyder det på feil med fôret. Det har skjedd i et av våre innsett. Da var det for mye støv og finpartikler i fôret, forteller Lars Otte. Og drikker kyllingen mindre vann enn 1,7 er det vannforsyningen, temperatur eller andre miljøfaktorer som kan være feil. 

Spesielt hos Grundt er også at de bruker torv som strø til kyllingen (kutterflis er mest vanlig). Torv er noe dyrere.

– Men det er bedre for kyllingen og gir dessuten høyere gjødselverdi på kyllingmøkka. Vi tror det er bra at kyllingen får i seg mineraler fra torv, sier Lars Otto. I tillegg strør han med noe hel havre fra egen avling i torva. De går kyllingene og plukker.

 425 000 i lønn

Svin har regnet på dekningsbidrag og lønnsomhet hos Grundt sammenlignet med gjennomsnitt i Nortura. Grundt har litt lavere eller omtrent samme fôrforbruk. Tilveksten er imidlertid klart høyere, og dekningsbidrag 1 blir ca. 90 øre høyere per kylling enn hos gjennomsnittet. Dette har sammenheng med bruk av bioenergi i stedet for gassfyring. Dekningsbidrag 2 som inkluderer alle de variable kostnadene (også strøm/energi) blir over 1,60 kr høyere hos Grundt. Forskjellen ligger i fyrhuset og bruk av tørrgran og egen halm som energi. Nå ble siste innsett hos Grundt det dårligste de har hatt så langt. Det kan forklares med høy dødelighet på kyllingen (5,9 mot 2,7 prosent i snitt) .

– Vi hadde særlig stor dødelighet første leveuke, kanskje fordi kyllingen vi fikk ved innsett var for stor, undrer Grundt. Kyllinger er svært sårbar i starten. En liten feil eller forandring kan slå ut mye. I sum for sju innsett (konsesjonsgrensen på 140 000 kylling) har Grundt oppnådd et Dekningsbidrag 2 på ca. 870 000 kroner, eller 220 000 kr. bedre enn snittet. Trekker en fra avskriving, renter, vedlikehold fjøs pluss andre faste kostnader ender bonden på Huseby opp med en lønn på ca 425 000. Det er nesten 150 000 kr mer enn en gjennomsnittsbonden med kylling har. Og da er kapitalkostnaden med helt nytt fjøs trukket fra. Forklaringen er bedre tilvekst og lavere energikostnad. Bruk av bioenergi kan trolig gi dobbelt fordel.

– Det normale er å fyre med gass, og flertallet har direktefyrt gassanlegg. Hvis en ikke ventilerer godt nok, kan fasiten bli mindre optimale forhold og lavere tilvekst, sier rådgiver Morten Henriksen i Nortura. Men stadig flere fyrer med bioenergi. Henriksen anslår at ett av åtte kyllinghus i dag er bioenergifyrt. Og slike anlegg får som regel klart lavere energikostnader. Nå har kyllingbøndene på Huseby kanskje 100 timer merarbeid med fyring enn gjennomsnittet. Men de timene har de godt betalt for.