Publisert: 29.04.2014 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Lønnsom global svineproduksjon

Det er gode muligheter for at verdens svineproduksjon går inn i en lønnsom periode. Lavere fôrkostnader og økt etterspørsel etter svinekjøtt vil styrke produsentenes marginer i 2014.


Lønnsom global svineproduksjon

Det er gode muligheter for at verdens svineproduksjon går inn i en lønnsom periode. Lavere fôrkostnader og økt etterspørsel etter svinekjøtt vil styrke produsentenes marginer i 2014.

Det går fram av internasjonale bankanalyser som er gjort. Nylige utbrudd av PEDv (porcine epidemic diarrhea virus) i Mellom- og Nord-Amerika kan til og med styrke dette, sier industrianalytiker for dyreprotein ved Rabobank Albert Vernooij. Europa trues imidlertid av utbruddet av Afrikansk svinepest i Litauen og et påfølgende russisk importforbud. – Generelt sett er prisutsiktene for svinekjøtt robuste i første del av 2014, med synkende fôrkostnader og rekordhøye priser på storfekjøtt, sier Vernooij. Han mener også at vi kan forvente gode tall i andre halvdel av 2014, særlig hvis virkningene av PEDv skader amerikansk produksjonsvekst og eksport mer enn forventet. Det vil by på muligheter for andre eksportører. Spørsmålet er imidlertid hvordan produsenter verden over vil reagere på lavere fôrkostnader og industriekspansjonn som trolig vil følge. Med tanke på marginpresset de fleste produsenter har hatt de siste årene forventer Rabobank at den globale produksjonsveksten holder takt med etterspørselen, da mange produsenter først nå begynner å få hodet over vannet.

EU

Gjennomsnittlige EU-priser i 2013 var 1,75 €/kg kjøtt, det vil si 2,9 prosent økning sammenliknet med 2012. Dette gav gjennomsnittlige marginer akkurat over nullprofitt-punktet. – Rabobank forventer at lavere fôrkostnader og høyere prisnivåer vil underbygge marginene i år, sier Vernooij. Hvis produksjonsveksten blir kraftigere enn forventet, vil imidlertid de antatt lavere prisene for svinekjøtt utjevne fordelene av lavere fôrkostnader.

Europa

Ifølge Vernooijs tall utvikler de europeiske landene seg forskjellig i de ulike markedene. Til tross for ytterligere produktivitetsøkning i Nederland går et stabilt antall dyr til slakt. Dette fordi det er en liten økning i eksporten av smågris og slaktegris, som i hovedsak går til Tyskland. I Tyskland forventes en stabil eller liten økning i antall dyr som slaktes, på grunn av mer import av slaktedyr. Innenlandsproduksjonen er stabil, men det er regionale ulikheter. I sør er produksjonen under noe trykk, mens det er litt vekst i nord. Danmark har vanskeligheter med å opprettholde antall slaktede griser, på grunn av overgang fra slaktegrisproduksjon til smågrisproduksjon og den påfølgende økningen i eksport av smågris, hovedsakelig til Tyskland. I Frankrike fortsetter produksjonsnedgangen på 1-1,5 prosent per år med uforminsket styrke. Innenlandsforbruket viser her en liten nedgang. – Frankrike har ingen skikkelig eksportstrategi for svinekjøtt. Dette skyldes delvis franske slakteriers problemer med å konkurrere med andre land, mener Vernooij. Storbritannias “Red Tractor”-markedsføring og økt fokus på innenlandsk opphav har hatt en liten positiv effekt på produksjonen. Danmark, Nederland og Tyskland har fått kjenne effekten av dette. Polen har en stabil produksjon. Vekst i antallet slaktede dyr er bare mulig gjennom importøkning. Bunnpunktet i svensk produksjon ser ut til å være nådd. På grunn av streng dyrevelferdslovgivning det siste tiåret, har mange svineprodusenter lagt ned driften. I 2013 var produksjonen mer enn 2,5 millioner slaktede dyr, noe som var 1,7 prosent lavere enn i 2012. Til sammenlikning var tallet i 2004 på 3,36 millioner slaktede griser. Det svenske produksjonsunderskuddet fylles opp av import fra Danmark og Tyskland. Finlands import er omtrent like stor som eksporten, som for det meste går til Russland, men også til Sverige. Dette gjør industrien sensitiv for russisk importlovgivning. Den norske markedsreguleringen gir selvforsyning, og det lukkede norske markedet påvirkes lite av internasjonale forhold.

Kina

På grunn av lavere kjøttpriser endte året for kombinert-produsenter med akkurat på nullprofitt-punktet. I enkelte regioner var det til og med noen som drev med tap. Det lavere antallet av både slaktegris og purker signaliserer et voksende marked for import. Tyskland hadde i 2013 20,4 prosent av kinesisk import, slik at USA falt ned på andreplassen med sine 20,1 prosent andel av importen. Det kinesiske forbruket av svinekjøtt, samt tilgangen, forventes å holde seg stabil i 2014. Tilgangen understøttes av den relativt høye purkebestanden i desember 2013. Importen vil trolig fortsette å øke på grunn av mer konkurransedyktige internasjonale priser. Importert svinekjøtt er ikke bare billigere, men også av jevnere kvalitet, og derfor foretrekker foredlingsindustrien dette. Derfor er det lite sannsynlig at innenlandsprisene vil stige.

USA

I fjor falt gjennomsnittlig margin for svineproduksjon fra 22$ til 5$ per dyr. I april 2013 begynte PEDv å dukke opp i USA. Den har nå stor spredning og kan påvirke svineproduksjonen i 2014 med 5 prosent. Nyfødt smågris er svært mottakelige for PEDv, slik at amerikansk svineproduksjon i 2014 i beste fall forventes å være flat. For 2014 ser marginene positive ut med marginer på 33$ per dyr for slaktegrisprodusenter, noe som ville være det beste resultatet på svært lang tid. Dette skyldes lavere fôrkostnader, hovedsakelig for mais, og gode slaktegrispriser. Tilførslene vil trolig bli ytterligere begrenset av effektene av nye krav til merking av opprinnelsesland (COOL), som de siste månedene har redusert import av kanadisk slaktegris betydelig. I 2013 ble amerikansk svineeksport hindret av ractopamin-forbud iverksatt av Kina og Russland, i tillegg til en volumnedgang til Sør-Korea som fortsetter å bygge egen kapasitet. USA kan fortsatt ikke eksportere svinekjøtt til Russland.

Canada

I fjor fikk Canada lavere marginer på grunn av lavere slaktepriser. Imidlertid ble nedgangen holdt tilbake av svakere kanadisk dollar. – Ytterligere svekket kanadisk dollar forbedrer utsiktene for svineprodusentene, sier Vernooij. Canada eksporterer to-tredjedeler av innenlandsproduksjonen av svinekjøtt, og frihandelsavtalen med EU forventes å bli positiv for hele industrien. Frihandelsavtalen tillater eksport av 80 000 tonn eller 4,5 prosent av kanadisk svineproduksjon i 2013. – Dette er bare en dråpe i havet i forhold til EUs forbruk av svinekjøtt. Allikevel gir det Canada tilgang til et marked med bedre vekstmuligheter enn andre eksportmarkeder, sier Vernooij. Det har vært en kraftig nedgang i antallet slaktegris eksportert fra Canada til USA, hovedsakelig forårsaket av den amerikanske COOL-lovgivningen. Før COOL trådte i kraft i 2008, eksporterte Canada nærmere 10 millioner griser året til USA. I 2013 var tallet under 5 millioner dyr. I januar 2014 ble de første offisielle tilfellene av PEDv bekreftet også i Canada.

Mexico

I andre halvdel av 2013 nøt meksikanske svineprodusenter godt av positive og voksende marginer som gav litt bedring fra tidligere tap. Som et resultat av dette begynner de fleste mellomstore og store produsenter å reinvestere. I samme periode har imidlertid PEDv lagt press på dyretallet. Sammen med myndighetene investerer nå den meksikanske svineindustrien kraftig for å implementere svært strenge bio-sikkerhetsprogrammer. Rabobanks analytikere forventer at meksikanske priser på slakt holder seg høye i år, noe som vil stimulere importen til å øke med omkring 2,6 prosent og innenlandsk produksjon med 1,5 prosent. Forbruket av svinekjøtt i Mexico fortsetter å gjøre det bra, da svinekjøtt har blitt svært konkurransedyktig mot høye priser på kylling- og storfekjøtt. Meksikanske forbrukere ser på svinekjøtt som et trygt kjøttslag.

Brasil

I følge Vernooij har høye priser i brasilianske real, forårsaket av hurtig vekst i populariteten til svinekjøtt i konkurranse med storfekjøtt, sammen med lavere fôrkostnader, bygget opp under den sårt tiltrengte gjenopprettingen av lønnsomheten. Det er også rom for økt eksport av svinekjøtt som et resultat av en svekket real. I tillegg kommer den moderate, men stabile fremdriften som er gjort for å få innpass hos nøkkel-importører, som for eksempel Japan og USA.

Japan

Japanske slakteskrottpriser steg raskt, delvis på grunn av svekkelsen av den japanske valutaen yen. Som følge av dette sank totalimporten med 10,9 prosent til 675 000 tonn mellom januar og november 2013. . Men det er verdt å merke seg at japansk import fra Danmark steg med 1,1 prosent, noe som viser den historisk sterke posisjonen danske leverandører har i Japan, understreker Vernooij. Japans import er omtrent lik den innenlandske produksjonen.

Sør-Korea

Det koreanske markedet for svinekjøtt er tilbake til situasjonen før det ødeleggende utbruddet av klassisk svinepest som startet i april 2009. Sør-koreansk svinebestand stabiliserer seg på 10,2 millioner dyr. USA står som hovedleverandør for omkring 20 prosent av det totale importvolumet. Nedgangen i purkebestanden vil gi lavere tilførsler, og underbygge gjenopprettingen av prisen på svinekjøtt.

Russisk importforbud

Europeiske utsikter er gode, men avhenger av hvor lenge Russland forbyr import av europeisk svinekjøtt etter utbrudd av afrikansk svinepest i Litauen, ifølge Albert Vernooij, industrianalytiker for dyreprotein ved Rabobank. – Tatt i betraktning de store volumene svinekjøtt Russland har importert fra EU, er det usikkert om de har råd til å ha et importforbud over lengre tid, på grunn av stigende priser for russiske forbrukere. Russland dekket i 2013 nesten 30 prosent av egen etterspørsel gjennom import. Med 60 prosent av denne importen fra EU vil total tilgang bli omkring 17-18 prosent lavere. I kombinasjon med importforbudet fra USA på grunn av bruken av ractopamin, vil den lavere tilgangen helt sikkert øke kjøttprisene, da det knapt finnes andre leverandører som på så kort frist kan erstatte volumene fra EU. En kraftig økning i engrospriser på svinekjøtt i Russland kan komme til å øke presset for å løfte på importforbudet på kort varsel.