Lønnsom fôringsstrategi for slaktegris

Lønnsom fôringsstrategi for slaktegris

Det er ikke grisene med størst appetitt som er de mest lønnsomme. Særlig gjelder dette kastratene. Purkene vokser saktere enn kastratene, og derfor er det naturlig å anbefale en fôrrestriksjon for kastratene.

Petter Nyeng, Felleskjøpet Agri Anne Stine Ekker, Felleskjøpet Fôrutvikling Dette er en av konklusjonene vi presenterer her basert på forsøk og kunnskap. Vi vet at fôrutnytting er den viktigste enkeltfaktoren for god lønnsomhet i oppfôring av gris til slakt. Som en god nummer to kommer kjøttprosenten. Et unødvendig høgt fôropptak er det som trekker mest ned. Fôrutnytting, kjøttprosent og daglig tilvekst er tre sentrale nøkkeltall for lønnsomheten i slaktegrisproduksjonen. Det er fokus på disse både i avlsarbeidet, i InGris-rangeringen og hos den enkelte svineprodusent. Noen av nøkkeltallene er viktigere enn andre for lønnsomheten i produksjonen.

Fôrutnytting og kjøttprosent

I en dekningsbidragskalkyle har kjøttprosenten stor betydning for slakteinntekta, mens fôrforbruket er en avgjørende faktor på kostnadssiden. Daglig tilvekst har liten betydning for dekningsbidraget hos enkeltgris, men daglig tilvekst vil ha betydning i beregninger som tar hensyn til utnytting av arealet gjennom året og for tilgjengelige dager mellom innsett i puljedriftssystemer. Her kan høg daglig tilvekst bety ekstra dager ”fri” og bedre tid til rengjøring og opptørking, men slike ”goder” er ikke like enkle å tallfeste.

Ekstrainntekt pr. gris

 Bedret fôrutnytting på 0,1 FEn/kg tilvekst + 29 kr Bedret kjøttprosent med 1 prosentenhet + 32 kr Årsstatistikken til InGris viser at gjennomsnittlig fôrutnytting ligger på 2,73 FEn/kg tilvekst. Blant den beste fjerdedelen er fôrutnyttinga på 2,51 FEn/kg tilvekst. Dette betyr at de beste besetningene tjener 60 kr. mer per slaktegris enn gjennomsnittet, bare for dette nøkkeltallet alene. Tilsvarende tall for kjøttprosent er ikke oppgitt, men det er naturlig å anta at forskjellen mellom gjennomsnittet og beste fjerdedel ligger på mellom én og to prosentenheter. God fôrutnytting og høg kjøttprosent er derfor av svært stor betydning for lønnsomheten hos den enkelte produsent. Heldigvis er det en gunstig sammenheng mellom disse to viktige variablene.

Henger sammen

Felleskjøpet Fôrutviklings fôringsforsøk er en viktig del av utviklingsarbeidet til Felleskjøpene. På Stamsædgården i Rogaland testes ulike kraftfôrblandinger til slaktegris. Tall fra disse forsøkene legges inn i en database som vi også bruker for å studere sammenhenger mellom ulike produksjonsvariabler på tvers av forsøk. Figur 1 viser at det er en sammenheng mellom god fôrutnytting og høg kjøttprosent. Hvis man fokuserer på god fôrutnytting er det derfor sannsynlig at man også henter noe på kjøttprosenten. Produksjonsvariabelen fôrutnytting påvirkes både av fôropptak og tilvekst. Tall fra våre forsøk viser at det er en mye sterkere sammenheng mellom fôropptak og fôrutnyttelse (R2=0,73 for kastrater, R2=0,67 for purker) (Figur 2), enn mellom tilvekst og fôrutnyttelse (R2=0,10 for kastrater og R2=0,09 for purker) (Figur 3). I tallmaterialet som ligger til grunn for alle figurene i denne artikkelen er dyr innenfor et fem kilos slaktevektintervall plukket ut (kastrater mellom 74 og 79 kg og purker mellom 73 og 78 kg) for at ikke forskjeller i slaktevekt skal forstyrre for de ulike sammenlikningene. Denne utvelgelsen vil kunne begrense variasjonen i daglig tilvekst noe, og derfor bidra til lavere forklaringsgrad for sammenhengen mellom tilvekst og fôrutnytting. Men fra et produsentperspektiv mener vi at sammenlikningen er relevant.

God fôrutnytting

God fôrutnytting bør være hovedfokus både for oss som utviklere og produsenter av fôr og for den enkelte svineprodusenten. Her er det viktig at fôrets sammensenting, rådgivningen knyttet til valg og bruk av fôrblanding og rutinene i fjøset trekker i samme retning. Av Figur 2 kommer det tydelig fram at et unødvendig høgt fôropptak er svært uheldig med tanke på å oppnå god fôrutnytting. Det er ikke nødvendigvis så greit å vite hva som er nødvendig fôropptak og hva som er overflødig fôropptak, men Figur 4 viser tydelig at fôropptaket godt kan reduseres en del uten at det går på bekostning av tilveksten. En økning i fôropptaket på 50 FEn i slaktegrisperioden gir ingen gevinst i form av tilvekst, men betyr selvfølgelig mye på kostnadssiden. Det ekstra fôropptaket, som ikke resulterer i økt tilvekst, vil i stedet påvirke kjøttprosenten negativt (Figur 5). Dette gjelder først og fremst for kastratene.

Tilveksten upåvirket

Det mest interessante i dette tallmaterialet er kanskje at tilveksten ikke ser ut til å være påvirket av fôropptaket. Det er appetittfôring i disse forsøkene, og alle dyra har derfor hatt tilstrekkelig tilgang på fôr til å utnytte vekstpotensialet sitt. Dette er imidlertid ikke tilfelle i alle besetninger til enhver tid. Vi vil derfor understreke behovet for at alle grisene i en binge må ha god tilgang til fôr. Og drikkenipler med god kapasitet må være gunstig plassert. I tillegg må det være tørt og trivelig i bingen, god luft og minimalt med trekk. Helsestatus er også viktig. Men når alle disse elementene er på plass, er det altså ikke fôropptaket som begrenser tilveksten. Vi har gjort fôringsforsøk som viser at både aminosyreinnhold, energikilder og energikonsentrasjon har betydning, og det er bedre å finne riktig nivå enn å pøse på med proteiner og energi.

Purkene trenger mer tid

Det er med andre ord ikke grisene med størst appetitt som er de mest lønnsomme. Særlig gjelder dette kastratene. Purkene vokser saktere enn kastratene, og det er derfor naturlig å anbefale en fôrrestriksjon for kastratene. Dersom dette skulle bidra til noe lavere tilvekst hos kastratene, er ikke dette negtivt siden pulja uansett ikke er i mål før også purkene er slakteklare. Purkene trenger mellom en og tre uker lengre tid på å nå optimal slaktevekt, og høg daglig tilvekst er ikke forbundet med fall i kjøttprosenten hos purker på samme måte som vi ser hos kastrater. Purkene ”tåler” derfor appetittfôring bedre. I mange tørrfôringsanlegg har man ikke mulighet til å styre fôringa, men en del kan regulere den mengden fôr som faller ned hver gang grisen aktiverer nedslippet. Vi anbefaler derfor kjønnsdelt framfôring og aktiv bruk av denne muligheten i binger med kastrater. Det er særlig i andre halvdel av framfôringa dette er viktig.