Livsviktige reguleringsmuligheter

Livsviktige reguleringsmuligheter

Norske svineprodusenter er opptatt av at markedet fortsatt skal kunne reguleres. Men det må skje slik at verken Gilde Norsk Kjøtt eller de uavhengige slakteriene får spesielle fordeler eller ulemper når regulering gjennomføres.

Dette er en av mange konklusjoner fra diskusjoner i Norsvins lagsapparat. På Norsvins årsmøte 2005 ble det vedtatt en enstemmig uttalelse som ble oversendt til Norsvins styre;

«Årsmøtet oppfordrer styret i Norsvin, sammen med Gilde Norsk Kjøtt og Kjøttbransjens Landforbund om å utrede hvilke alternativer vi har for å kontrollere markedet, og konsekvensene på kort og lang sikt.»

Norsvins styre ba Norsvins administrasjon lage en utredning som skulle fungere som et diskusjonsgrunnlag i lagsapparatet. Styret ønsket også at notatet skulle ta for seg selve markedsregulatorrollen. Notatet ble skrevet av Norsvins administrasjon i samarbeid med markedsregulator, der også Kjøttbransjens Landsforbund fikk muligheter til å komme med innspill.

BRED DISKUSJON

Diskusjonsnotatet ble sendt alle lokalog fylkeslag. I notatet var det reist en rekke sentrale spørsmål og lagsapparatet ble bedt om å besvare disse. 14 fylkeslag og 7 lokallag har gitt skriftlige tilbakemeldinger. Parallelt med dette holdt undertegnede foredrag over emnet i en rekke av Norsvins lag.

MARKEDSREGULATORROLLEN

Samtlige svar fra Norsvins lagsapparat understreker nødvendigheten av at svinekjøttmarkedet må kunne reguleres. Lagsapparatet var entydig på nødvendigheten av markedsreguleringsordningen, og hvilken betydning denne har for gjennomføringen av norsk landbrukspolitikk og for å opprettholde landbruksproduksjonen over hele landet.

Mange var opptatt av at forvaltningen av regulatorrollen ikke skulle være konkurransevridende. Misbruk av rollen vil på sikt undergrave tilliten fra samfunnet og det vil bli stilt spørsmål ved hele ordningen.

Flere av laga mente at dobbelt mottaksplikt ville kunne sikre mer reell konkurranse mellom GNK og de uavhengige aktørene. Parallelt med dette burde konkurransen utøves på pris og ikke slaktevekt. Markedsregulator må ikke tape markedsandeler på å regulere markedet med slaktvekter.

PROGNOSER

Prognosearbeidet kan forbedres ved å øke tilslutningen til In-Gris. Dette ville gi raskere og større datagrunnlag. Det vil også være ønskelig med tiltak for å kunne fange opp noe mer langsiktige trender (nybygging, innredningssalg, purkeringplaner med mer). «Synsing» fra slakterienes rådgiverkorps kan være nyttig. Det kan også være aktuelt med innsamling av data fra lagernivået til større skjærebedrifter. Noen foreslo nyere innrapporteringssystem ved bestilling av sæd, innmelding av slakt eller egenerklæringen ved KSL.

Felleskapsnytten av å skaffe gode prognoser må synliggjøres bedre. Svineprodusentene må se nytten av å sende fra seg data. Mange lag var opptatt av premiering for datainnsending. Ordningen burde videreutvikles med økt godtgjørelse eller toprisssystem på sæd fra Norsvin.

BRUK AV OMSETNINGSAVGIFT

Lagsapparatet var tilnærmet todelt i synet på om det ville være riktig å differensiere størrelsen på omsetningsavgifta etter slaktevekta i perioder med overproduksjon. Mange mente det heller ville være riktig å arbeide for at det skal kunne benyttes omsetningsavgift til kompensasjon til de slakterier og produsenter som slakter lettere gris.

Mange var opptatt av rask heving av avgifta så snart det er klare indikasjoner på overproduksjon. Det må jobbes for å få tilbake mulighetene for økt markedsføring via OFK.

Mange etterlyste mer åpenhet rundt omsetningsavgiftbruken. Størrelsen på fond og bruk av omsetningsavgift mellom de ulike kjøttslagene må offentliggjøres. Av ekstraordinære tiltak som SLF/ Omsetningsrådet bør godta at det benyttes avgift til, mente mange at lettgrisslakting var en god løsning. En del var også av den oppfatning at utkjøpsordninger med bindingstid ville godtas, dersom en samlet næring står bak ønsket.

Et flertall av tilbakemelderne ønsket fortsatt at omsetningsavgifta skulle kunne brukes til finansiering av tiltak av felles interesse for næringa. Noen få mente at avlsarbeidet heller skulle finansieres via sædsalg.

REGULERINGSTILTAK

På spørsmålet om hvor lenge en skal vente før det settes inn ekstraordinære reguleringstiltak (utkjøp og lignende), kom det som ventet inn noe sprikende svar. Et klart flertall mente at man ikke burde være for raske med å sette inn slike tiltak, og at hyppige utkjøpsordninger på sikt ville undergrave mulighetene for markedsreguleringer. Noen mente at slike vurderinger må gjøres ut fra den aktuelle situasjonen, hvor stor overproduksjon som er prognosert, og hva som er årsaken.

Samtlige lag mente at svinenæringa måtte akseptere visse svingninger i markedssituasjonen. Blir svingningene for store vil vi få for rask endring i strukturen, samtidig med at svineproduksjonen i enkelte distrikter vil rammes hardt.

På 1000-kronersspørsmålet som omfattet hvordan vi best skal unngå for store svingninger og samtidig sikre at vi får beholde markedsordningene, kom det inn mange konstruktive og engasjerte svar. Det er viktig at svinenæringa forstår nødvendigheten av å ha en markedsreguleringsordning. Eksistensen av denne sikres best ved at forvaltningen av ordningen gjøres på en måte som ikke er konkurransevridende. GNK skal ikke ha markedsmessige eller økonomiske fordeler av å utøve rollen, samtidig med at de uavhengige aktørene heller ikke skal tjene på at markedsregulator må gjøre forvalterjobben sin. En del lag var opptatt av at GNK måtte sikres så store markedsandeler at de klarer å utøve sin markedsregulatorrolle.

I diskusjonsnotatet var det nevnt en rekke ekstraordinære tiltak som skulle vurderes. Det var stor enighet om at de fleste av disse ville være uaktuelle, enten fordi de var urealistiske å gjennomføre, eller ville undergrave markedsreguleringsmulighetene på sikt. Svineprodusentene ønsket verken kontraktproduksjon, avtaleproduksjon eller etableringsstopp. Svært mange lag var fornøyd med forrige reguleringstiltak (lettgrisslakting), og mente at denne reguleringsmuligheten burde benyttes neste gang. Noen få mente at utkjøp av produsenter, med bindingstid, fortsatt kunne være et aktuelt tiltak.