Litt nytt og litt repetisjon om fôring av smågris

Litt nytt og litt repetisjon om fôring av smågris

Smågriser har et enormt vekstpotensiale. Smågrismagen er liten, og derfor trengs et fôr som er konsentrert på energi og næringsstoffer for å kompensere for det lave fôropptaket når purkemelka forsvinner.

Men kostnadseffektiv og optimal sammensetning av smågrisfôret vil være forskjellig fra besetning til besetning avhengig av helse og miljøforhold.

Fôring før og rundt avvenning

Forutsatt at spedgrisen har fått godt med råmjølk, jernbehandling, vokst godt i dieperioden og har en avvenningsvekt på minst 10 kg, ligger forholdene godt til rette for høg tilvekst etter avvenning. Men forberedelse av og oppfølging rundt avvenning er avgjørende for resultatet. Oftest vil det bli en liten dropp i tilvekst ved avvenning. Dette skyldes mange ting som dårlig tilvent tarm, lågt fôr- og vannopptak, bakterieinfeksjoner, lav temperatur og reinhold, og fôr- og miljøskifte generelt. Vanligvis tar smågrisen opp forholdsvis lite næring utover det den får gjennom purkemelka i dietida. Likevel er det viktig at den så tidlig som mulig tilvennes kraftfôr slik at overgangen til å ete bare tørt fôr blir minst mulig problematisk. Ved store kull eller lav melkeproduksjon hos purka, er det ekstra viktig at smågrisene får tilgang på smågrisfôr. Tilskudd i form av melkeerstatning kan også være en god løsning for å oppnå høgere avvenningsvekt dersom purka ikke produserer nok, eller eventuelt for å spare purka ved store kull. Allerede ved fem-seks dager etter fødsel bør det gis tilgang til smågrisfôr, og fra og med to ukers alder bør det være fri tilgang. Ferskt fôr to-tre ganger om dagen er en stor fordel. Fôr med god smak og konsistens, med lett fordøyelige råvarer, er positivt. Smågrisen skal ha lett tilgang på reint og passe temperert vatn i tillegg til purkemelka. Dette er spesielt viktig i forbindelse med tilvenning til smågrisfôr. Å gi jerntorv og senere avvenningstorv i tillegg til smågrisfôret vil stimulere tarmutvikling og aktivitet. Overgangen fra melk til bare kraftfôr er stor. Men har smågrisen hatt tilgang på kraftfôr mens den gikk med purka, vil den ha vennet seg til lukt, smak og konsistens. Ved en vellykket startfôring vil smågrisens fordøyelsesenzymer ha vent seg til kraftfôr og overgangen blir lettere. Unngå fôrskifte i perioden en uke før og til 8 – 10 dager etter avvenning. Etter avsluttet avvenning kan fôrskifte gjøres gradvis over tre til fem  dager.

Etter avvenning

Perioden fra avvenning til overgang slaktegrisstadiet (25 -30 kg) bør gjøres så kort som mulig. I denne perioden har smågrisen et vekstpotensiale som er langt større enn potensialet for fôropptak, og fri tilgang på smågrisfôr er her eneste løsningen. Ved avvenning skjer det store endringer i smågrisens fordøyelsessystem. Tarmlengden forkortes og den totale tarmflaten som kommer i kontakt med næringsstoffene i fôret vil dermed bli redusert. Fôropptaket i tida etter avvenning vil være avgjørende for utvikling av tarmen. Ett lavt fôropptak vil gi kortere tarmlengde, og nederlandske anbefalinger går for eksempel ut på å fôre etter appetitt de første fire dagene for deretter å begrense fôringa fram til 8-10 dager etter avvenning På den måten utvikles tarmen optimalt, og står bedre rustet mot oppblomstring av diarefremkallende bakterier. For å sikre godt fôropptak etter avvenning er det helt avgjørende å bruke ett smågrisfôr som fordøyes lett. Opphoping av ufordøyde fôrrester vil gi grunnlag for oppblomstring av bakterier som for eksempel E.coli. En aminosyresammensetning som er så lik grisens egen aminosyresammensetning som mulig vil gi best tilvekst og fôrutnytting. Dersom det oppstår avvenningsdiare bør fôret gis i flere små porsjoner heller enn å begrense fôrmengden. Tilførsel av vann og salter er viktig for å kompensere for tap og hindre uttørking.

Energiinnhold i kraftfôret til smågris

Energiinnholdet i kraftfôret til smågris etter avvenning skal være høyt for å kompensere for lavt fôropptak. Men å øke energiinnholdet utover det som er optimalt i forhold til råvarepris er ikke lønnsomt. Et nylig gjennomført smågrisforsøk viser at over et visst energinivå vil smågrisen kompensere høyt energiinnhold med lavere fôropptak, og ikke vokse fortere , forutsatt at forholdet protein/energi er likt. For høy konsentrasjon av energi pr kg betyr også at mye av energien må komme fra fett, og nylig avvent smågris har dårligere fettfordøyelse enn eldre gris, og i noen besetninger kan dette gå utover tarmhelsen og gjødselkonsistensen.

Optimal kraftfôrblanding

Det vil være forskjell på hva som er den optimale sammensetningen av kraftfôret fra besetning til besetning avhengig av helsestatus. Optimal balanse mellom ”drivstoff og byggesteiner” er avgjørende. Selv om det er proteinet som gir tilvekst, vil overfôring med protein i forhold til energi gi lavere tilvekst. Dersom det er for lite energi til å utnytte proteinet vil det i tillegg forbrukes energi til å kvitte seg med overskuddsnitrogen gjennom nyrene. I en besetning med god helsestatus kreves mindre energi for å vedlikeholde ett godt immunforsvar, og her kan det brukes et fôr med høyt innhold av protein i forhold til energi. I en besetning med lavere helsestatus eller dårligere hygiene pga ventilasjon, plass, gammelt bygg etc. vil det samme fôret gi lavere tilvekst fordi det ikke er nok energi til å utnytte proteinet. En svakere proteinblanding kan derfor i mange tilfeller gi bedre tilvekst enn en sterk blanding, og det vil i tillegg gi sparte kostnader gjennom et billigere fôr. I noen besetninger vil det være lønnsomt å bruke en blanding som har spesielle egenskaper for å forebygge diare, mens i andre besetninger vil dette være helt unødvendig. Så valg av optimal smågrisfôrblanding må derfor gjøres gjennom registreringer og erfaringer i egen besetning.