Litt mindre ensom i purkeringen

Litt mindre ensom i purkeringen

Det er ikke mange svineprodusenter i Fåberg i Lillehammer kommune. Randi Skålsveen drev med gris også før hun lot seg overtale til å bli med i Rompa purkering. Men det har hun ikke angret på.

Det har vært smågrisproduksjon og mjølkeku i mange år på Skålsveen. Før var det tradisjonell drift med 20 purker hvor hun rekrutterte ved å sette på egne ungpurker og drev kontinuerlig drift. Det var vanskelig å drive puljedrift i praksis tidligere. Men så kom Tore Framstad og Inge Sætha i Hed-Opp og lurte på om hun ikke kunne tenke seg et liv som satellittbesetningseier i Rompa purkering.

– De lurte på om jeg ikke ville være med på noe nytt. Jeg var veldig skeptisk, men jeg er glad for at jeg sa ja nå. Fortsatt er det ensomt å være grisebonde i Fåberg og Lillehammer, men jeg har tross alt et miljø rundt meg som samles årlig. Det gir kontakter og trygghet. Det er mye lettvintere drift nå. Alt blir lettere å planlegge, særlig hvis en ønsker seg en dag fri i ny og ned. I juni var jeg for eksempel i Hellas. Det er ikke ofte jeg har reist ut slik før. Dessuten slipper jeg å tenke på inseminering og drektighet, og kan konsentrere arbeidet om det jeg tror jeg er best til, sier Randi.

Men hver åttende fredag er det styggtravelt. Da kommer det ti nye drektige purker, samtidig som de ti gamle skal forlate garden. Da blir det storrengjøring i fjøset. Det er ikke større plass enn det som trengs, så hun utnytter hver krik og krok for å få vasken unna.

Resultatene er bedre nå enn før hun startet i purkeringen.

– Jeg tror det skyldes at det nå er mye lettere å være systematisk i forhold til de arbeidsoppgavene som skal gjøres. Det er viktig at mange griser likt. Jeg kunne godt ha hatt flere purker, men fjøset er ikke større. Nå er det bra å drive økonomisk, oppunder tusenlappen for smågrisen med alle tilskudd. Jeg har opplevd halvparten. Det er selvsagt mer motiverende å drive når det er god pris, sier Randi.