Litt færre purkeringer

Nr. 8 – 2019

Men det har blitt noen færre purkeringer de siste åra hvis vi går bak tallene. De ti tingene som var i gang i mars 2005 ser du i oversikten til denne artikkelen. Men på det tidspunktet var flere godt i gang med planleggingen av oppstart. Det gjaldt Raumartoppen i Akershus, Rypdal i Møre og Romsdal og Nes i Rogaland.

Og disse ringene kom som kjent i gang. Det har derfor blitt to tre færre purkeringer de siste åra. Likevel må en kunne si at purkeringer som driftsform har vist mer stabilitet og livskraft enn for eksempel i nabolandet Sverige, selv om driftsformen også der fortsatt lever.

Purkeringer mars 2005

Purkeringer mars 2005

– Mer bevegelse i ringene enn på lenge

Men noe er i ferd med å skje. Det er større bevegelse i massen av satellitter enn på lenge.

Det bekreftes av folk som jobber i ­felten.

– Noen slutter. Noen sier opp, og noen har benyttet seg av utkjøpsordningen, selv om region Vest var den regionen som hadde lavest prosentvis oppslutning om utkjøpsordningen. Jeg synes vi ser større bevegelse i purkeringmassen enn på lenge. Navene har mista en del satellitter, sier Siv Solheim. Hun er fagansvarlig for gris i Norturas region Vest. Men hun er også klar på at purkeringene mange steder er avgjørende for å holde liv i det grisefaglige miljøet. Rypdal, Aura og Sommerveien er tre gode eksempler. De har betydd mye for å holde liv i det svinefaglige miljøet i sine områder.

– Vi ser at en del sliter med å opprettholde purketallet i navet. Folk står ikke i kø for å starte satellittbesetninger. Jeg har inntrykk av at en ser litt av det samme også østpå, sier Solheim.

– Purkeringene står seg godt

– Vi har mange robuste og godt drevne purkeringer. Noen få sliter kanskje litt, og det ­typiske i dag er vel at noen ­sliter med å få nok satellitter, sier Odd Magne Karlsen.

Han er fagsjef for gris i Nortura. For Nortura er purkeringene viktige. En stor del av slaktegrisene til selskapet kommer fra dette produksjonssystemet.

– Mitt inntrykk er at purkeringene over tid har vist at de står seg godt. Navene har styr på livdyrflyten sin, og det er kjempeviktig. Purkene utnyttes godt, og noen har førstekullsprosent helt ned mot 20. De fleste setter opp en fornuftig og bærekraftig alderssammensetning av purkene. De får mange kull, og har lang holdbarhet. Det er god ressursutnytting.

– Også helsemessig har det gått ganske bra. Hvis vi tenker på MRSA og liknende så har purkeringene greid seg bra. En purkering er selvfølgelig sårbar for slike ting, men på den andre siden så ser vi at de var vist stor systemstyrke. Jeg vil si at ringene har holdt en god og stabil smittemessig situasjon. Utfordringen framover vil kanskje være å få tak i nok satellitter. Men om dette skyldes at det har vært litt ubalanse i smågrismarkedet eller ikke, har jeg ikke forutsetninger for å uttale meg om, sier Karlsen.

Å drive en satellittbesetning betyr jo at en spesialiserer seg på grising og oppdrett av smågriser. Dermed får du din del av stordriftsfordelene ved å kunne spesialisere arbeidsoppgavene.

– I Sverige har en jo sett tendenser til at naveiere etter hvert har overtatt satellittproduksjonen og lagd større enheter. Men jeg tror ikke vi får en slik utvikling her. Reglene for husdyrkonsesjon sørger for det. Vi har kanskje fått noen færre purkeringer i Norge, men jeg er slett ikke sikker på om det har gitt en relativ nedgang i antall slaktegriser produsert fra purkeringsystemet. Men jeg har ikke tall som kan bekrefte dette, sier Odd Magne Karlsen.

Også Rolf Gjermund Fjeldheim, ­Nortura, er enig i at purkeringsystemet over tid har stått seg godt. Han var med å organisere noen av de første som kom i gang.

– Purkeringene har hatt en veldig stabil og viktig funksjon. Jeg har ikke tall men jeg tror purketallet har vært ganske stabilt selv om noen ringer er borte. Etter mitt skjønn har de også fungert bra. Men det er ikke unaturlig at ting­ene endrer seg litt over tid. Noen ringer har blitt litt større, men det er heller ikke så rart. Jeg tror en trenger å tilstrebe ringer som driver opp mot konsesjonsgrensene for å få en sunnest mulig økonomi. Hva som skjer framover vet ingen, men at vi har oppegående purkeringer her om fem eller ti år det tror jeg. Kanskje er det en eller to færre, sier Rolf Gjermund Fjeldheim.