Lite til grisen i jordbruksavtalen

Lite til grisen i jordbruksavtalen

Jordbruksavtalen åpner ingen muligheter for økt målpris på svinekjøtt. Det blir heller ingen økning i dyretallsstøtta.

– Jordbruksavtalen var lite positiv for svinenæringa, mener organisasjonssjef Asbjørn Schjerve i Norsvin. Mens alle landets produksjoner får muligheter til en gjennomsnittlig inntektsøkning på cirka 28 000 kroner per årsverk, viser referansebruksmodellene med gris (nr 5 og 24) henholdsvis kun 8000 og 11 400 kroner i økning.

Det ligger ingen muligheter for økt målpris, og ingen økninger i dyretallstøtte. Det er imidlertid gledelig at jordbruket klarte å framforhandle en økning av prisnedskrivningstilskuddet med fem øre per kg fôrkorn. Selv om dette etter Norsvins syn er altfor lite, kan det være et viktig signal for framtida. Det er også et viktig signal at Vestlandsfylkene, minus Rogaland, og Agder får 16 øre per kilo i økt distriktstilskudd.

Avtalen inneholder også åtte millioner kroner i økt stedfraktstilskudd for kraftfôr, og 16 millioner i økt tilskudd til innfrakt av slakt. Dette er virkemidler som er svært viktig for å opprettholde variert landbruk i hele landet, og økningen er skritt i riktig retning.

Ramma for årets jordbruksavtale ble på 1200 millioner kroner.

Gris ikke ut av markedsordningen

Noe av det mest spennende med årets forhandlinger har vært utfordringene med å få på plass en ny markedsordning for kjøtt og egg. Partene har vært enige om valg av volummodellen. De er nå enige om at storfekjøttproduksjon alene skal over på ny ordning fra 1/7-09. Denne produksjonen klarer alene å fylle behovet for reduksjon i støttenivå. Argumentene var videre at denne produksjonen var svært langsiktig, mens gris derimot har kort produksjonssyklus og derfor stort potensial for markedsforstyrrelser.

I protokollen fra forhandlinger står det at de vil vurdere overflytting av egg, svine- og småfekjøtt til volummodellen dersom dette blir nødvendig i forholdt til WTOforpliktelsene. Norsvin har tidligere gått sterkt ut å anbefalt at alle produksjonene burde legges over samtidig, for å sikre at grisen ikke senere skulle bli utsatt for det såkalte «kyllinggrepet».