– Lite støv i smågrisfôret avgjørende i puljedrifta

– Lite støv i smågrisfôret avgjørende i puljedrifta

Det er viktig å lykkes med smågrisfôringa etter fødsel og ved avvenning. Jens Morten og Grethe Koltveit i Vikebygd er særlig nøye med at smågrisfôret ikke har for mye støv. Ellers vil ikke smågrisene ha det.

– Ja, vi har litt dårlige erfaringer med mye støv i smågrisfôret. Vi pleier å gi smågrisene gulvfôr før avvenning. Vi starter med det når de er omtrent fjorten dager gamle, altså ei uke etter kastrering. Hvis det er for mye støv i smågrisfôret så synes jeg at de har lettere for å få diaré. Jeg skiftet fôrleverandør av den grunn, og nå går det litt bedre synes jeg. For oss som driver 5,5 ukers puljedrift er det veldig viktig å lykkes med fôringa og unngå diaré. Grisene må ut til riktig tid. Får vi diaré, så får vi trøbbel, sier Jens Morten Koltveit.

VÅTFÔRING

Det er bløtfôring både i den kombinerte gjeldpurke- bedekningsavdelingen og i fødeavdelingen. I gjeldpurkeavdelingen fôres det kun om morgenen, og på kveldstid blir det gitt grovfôr. I rekrutteringsbingene og fødebingene blir det gitt tre ganger om dagen. Dette har fungert greit, synes Koltveit.

– To uker etter grisinga er smågrisene allerede oppe i troa (tverrtro), og ved avvenning går de med en gang løs på våtfôret. Når det er rent i troa så har vi oppi litt smågrisfôr. Det fungerer bra, synes vi.

BYGDE FOR GRIS

Han vokste opp med gris hjemme, men det er ikke Jens Morten som driver hjemgarden. Derimot driver han og Grethe garden Haugtun etter foreldrene hennes. Den ligger fint til nær fjorden i vakre Vikebygd, helt nord i Rogaland på grensa til Hordaland. Kommunen heter Ølen, men nå skal denne kommunen slås sammen med Vindafjord. Grethe er aktivt med i drifta både morgen og kveld.

Svigerforeldrene hadde ikke gris, men derimot mjølkeproduksjon. Og mjølkeproduksjonskvota på 55 tonn er fortsatt aktiv på garden. Men Jens Morten hadde lyst til å forsterke driftsgrunnlaget på garden når de overtok. Godt hjulpet av Peder Skåre i Gilde Vest, ble det derfor lagt planer om nybygg for smågrisproduksjon. Det nye huset ble bygd i 2002.

15 GRISER I PULJA

Det er bygd for ren smågrisproduksjon, og det er cirka 60 årspurker i huset. I Ølensvåg er det en fast avtaker som kjøper mesteparten av smågrisene fra Koltveit, og lokalt er det også en slaktegrisprodusent som kjøper litt. De har 15 purker som griser i pulja, og det er som sagt 5,5 ukers puljedrift.

– Hvordan rekrutterer du purker?

– Vi kjøper enten småpurker eller bedekningsklare purker, litt avhengig av hvilken plass vi har til rådighet. Men jeg synes det er absolutt best å kjøpe småpurker. Da får vi fulgt med dem hele tida, og vi blir bedre kjent med dem. Det er en fordel når en skal følge brunstutviklingen. Det er to atskilte avdelinger i huset, og ved siden av fødeavdelingen er det en avdeling hvor vi har både bedekning, gjeldpurker og rekrutteringsdyr. Det er kanskje ikke ideelt, men det er nå engang slik.

– Hvordan synes du at bedekningsavdelingen fungerer?

– Ikke helt sånn som jeg helst hadde sett. Det er vanskelig å bruke rånen, og jeg må ha den inn i bingen. Men der får jeg ikke den roen jeg skal ha under bedekning. Jeg har planer om å dele av bedekningsavdelingen i hjørnet med ei grind, slik at jeg får skilt rånen fra purkene, sier Jens Morten.

ET DÅRLIG ÅR

Fjoråret ble ikke noe godt år i grisehuset. Det ble rent ut et drittår. I mars i fjor fikk de mykoplasma med dyr fra formeringsbesetningen. Det ble full sanering i august i fjor, så produksjonsresultatene for fjoråret ble ikke mye å skryte av.

Det er heldigvis et tilbakelagt stadium nå, og nu går allting så meget bedre.

– Ved siste avvenning gikk det veldig bra, og vi fikk hele 13 avvente. Da ble jeg bent fram kry! Men det er jo ikke slik hverdagen er. Får vi 11 avvente, så er nok det mer i samsvar med virkeligheten, sier Jens Morten nøkternt.

TOTAL LØSDRIFT

Huset er bygd for total løsdrift, og slik har også drifta vært siden huset var nytt.

– Hvilke erfaringer har du hatt med det?

– Stort sett er erfaringene bra. Men når ei purke først slår seg vrang mot ungene sine så kan du oppleve et riktig stygt syn. Jeg har to ganger opplevd at purka har tatt livet av ungene. Lærdommen er at du må være tilstede i grisehuset og følge godt med.

– Hva ser du spesielt etter?

– Jeg ser spesielt etter ungpurkene. Jeg ser dem litt an. Hvis det er litt yorkshire i trynet på ungpurka så er jeg særlig oppmerksom. Det er i hvert fall en klar følelse jeg har, sier Jens Morten Koltveit.