Lite presis rapport

Lite presis rapport

Gilde Norsk Kjøtt føler seg lite bekvem med deler NILFs analyse av bruttomarginene i kjøttsektoren. Kjøttsamvirket erkjenner at bruttomarginene har økt, men mener at forklaringene ikke kommer fram i undersøkelsen.

Kjøttindustrien blir dermed sittende igjen som syndebukk. Undersøkelsen fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) het «Marginer i kjøttsektoren – utvikling i priser fra bonde til butikk». Den ble gjort på oppdrag fra regjeringen, og viste at forbrukerprisene på storfe- og svinekjøtt økte med 8 prosent i perioden 2000–2004. Godtgjørelsen til bøndene sank i samme periode med 5,5 prosent. Også dagligvarekjedenes bruttomargin gikk ned, mens altså kjøttindustrien økte sine bruttomarginer. Bruttomargin betyr salgsinntekt fratrukket råvarekostnad, og er derfor ikke et uttrykk for fortjeneste. Bedriftens fortjeneste framkommer ved å trekke lønnskostnader og kostnader til øvrige innsatsfaktorer fra bruttomarginen.

I en pressemelding sier Gilde at rapporten fra NILF er lite presis, og at selskapet har lite å skamme seg over. Gilde er enig i rapportens hovedkonklusjon; at bruttomarginene har økt i kjøttindustrien i denne perioden. Men etter GNKs oppfatning har metodevalget gitt helt feilaktige utslag.

– I følge NILF har for eksempel marginen i skjæring i tidsrommet 2000 til 2004 økt med kr 3,70, fra 7,73 kr/kg til 11,73 kr/kg. Det finnes ikke en eneste kjøttbedrift i dette landet som har tjent så mye, sier økonomisjef Kjell Sigmund Sandgrind i Gilde Norge. Han har representert kjøttsamvirket i referansegruppen.

SVINEKJØTT ER MER ENN KOTELETTER OG INDREFILÉT

– Grunnen til at NILF har kommet så galt ut er at de har tatt utgangspunkt i relativt få og særdeles edle varer. Disse produktene har en verdi fra 35 til 70 kr/kg, mens vi i det virkelige liv faktisk må selge hele dyret, inkludert billige varianter som spekk, småflesk og bein. Mer realistisk ville det derfor være å operere med produktverdier fra minus 1,20 kr og opp til 70 kr, hevder Sandgrind.

– Minus 1,20?

– Ja, vi må nå betale for å kvitte oss med bein. Tidligere kunne vi hente en liten pluss på å levere til beinmjølproduksjon. Men på grunn av innskjerpede regler som følge av BSE i Europa er ikke dette lenger mulig. NILFs metode er godt egnet til å måle marginutviklingen for enkeltprodukter, for eksempel koteletter. Men å bruke marginutvikling på koteletter til å beskrive marginutviklingen på hele grisen blir riv ruskende galt, framholder økonomisjefen. Han mener det blir ekstra galt fordi etterspørselsutviklingen de senere åra har gått i retning av mer eksklusive stykningsdeler som har gitt rom for en gunstig prisutvikling.

Ta indrefilét svin som eksempel: For få år siden ble den solgt som en del av koteletten. Nå betaler forbrukerene gladelig relativt høye priser for å bruke dette utmerkede produktet i wok eller på grillen. Det er fint for oss og bøndene, men det fører også til at vi må slå av prisene på de ikke fullt så eksklusive stykningsdelene. Derfor er det så viktig å få med også disse i kalkylen når en skal beregne marginutviklingen for hele dyret, understreker Sandgrind.

LYTTET IKKE TIL REFERANSEGRUPPEN

– Som medlem av referansegruppen bemerket jeg selvsagt dette poenget, men uten nevneverdig respons hos forskerne. Begrunnelsen var at NILF ønsket å benytte samme beregningsmodell som i forrige rapport for å få sammenliknbare tall. Våre egne beregninger på skjæring viser en økning i bruttomarginen på bare 0,69 kr/kg, hvorav 0,27 kr/kg er myndighetspålagte ekstrakostnader som følge av økt BSE i Europa, forteller Sandgrind.

OFFENTLIGE PÅLEGG KOSTER DYRT

Marginberegningen på slakting er også interessant: GNKs egne beregninger kommer ut med en marginøkning på 1,67 kr/kg, mot NILFs 1,55 kr/kg. Men i GNKs kalkyler er økte avgifter beregnet til 0,59 kr og myndighetspålagte ekstrakostnader som følge av økt BSE i Europa til 0,93 kr. Dette er altså tap som oppstår fordi en ikke lenger kan bruke bein til beinmjølproduksjon. Økning i offentlige avgifter og andre offentlige pålegg utgjør til sammen 1,52 kr av marginøkningen. Sagt med andre ord; bare 12 øre av marginøkningen på disse fire årene har sammenheng med forhold kjøttindustrien selv er skyld i. NILF har ikke forsøkt å beregne denne kostnaden.

– I rapporten understreker NILF at referansegruppen har vært trukket aktivt med i arbeidet med å kvalitetssikre arbeidet?

– Vi er jo enig i konklusjonens retning, men sa klart i fra om at vi var uenige i metode. Vi vil nok anstrenge oss enda mer for å kvalitetssikre metode og beregninger om det skal gjennomføres tilsvarende undersøkelser på et senere tidspunkt, konkluderer Sandgrind.

NØDVENDIG MARGINØKNING

– Det har vært helt nødvendig å øke marginene, både i forhold til hovedoppgaven om å skape verdier for medlemmene våre, men også for å oppnå sunn lønnsomhet i konsernet, understreker Gildes økonomisjef.

– I 2000 lå hele kjøttbransjen i kne. De røde tallene florerte i regnskapene, også i Gilde Norsk Kjøtt. Slik kunne det ikke fortsette. I perioden 2000 til 2004 har vi derfor gjennomført en del upopulære tiltak med en rekke anleggsnedleggelser og andre rasjonaliseringstiltak som har ført til at konsernets økonomiske situasjon er betydelig forbedret. Men det har vært helt nødvendig. I denne perioden er totalrentabiliteten (driftsresultat i % av driftsinntektene) økt fra – 0,8 til 7,3, sier økonomisjef Kjell Sigmund Sandgrind. For å være best mulig rustet til å møte åpnere internasjonal konkurranse, mener han at Gilde Norsk Kjøtt bør ligge på samme nivå som øvrig næringsmiddelindustri på om lag 10 prosent. Da må en både vedlikeholde bedriftens finansielle muskler, og samtidig drive så effektivt at en er best på pris i forhold til leverandører og eiere.