Publisert: 01.01.2017 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Lille Rosin på dressurkurs

Minigrisen Lille Rosin som eies av Tiril Kristine Klunderud (17), er eneste eleven som sier nøff på valpekurset til hundeskolen Hund i Fokus på Darbu i Buskerud.


Lille Rosin på dressurkurs

Minigrisen Lille Rosin som eies av Tiril Kristine Klunderud (17), er eneste eleven som sier nøff på valpekurset til hundeskolen Hund i Fokus på Darbu i Buskerud.

 

Eieren Tiril Kristine Klunderud (17) ønsker at Lille Rosin skal bli like veloppdragen som menneskets beste venn.

– Hun er 17 uker nå. Jeg regner med at hun vil bli mellom 25 og 40 kilo. Siden dette er blandingsrase, var ikke oppdretteren helt sikker hvor stor hun vil bli. Hun trenger dressur. Det er viktig at hun lærer hva som er rett og galt mens hun er liten, sier den stolte nybakte griseeier.

 

Nest beste venn

Søstrene Vilde (10), Tuva (13) og Tiril Kristine Klunderud (17) koser seg veldig med Lille Rosin, men de vil at hun skal bli like grei når hun blir voksen som labradoren Bino og border collien Egon. De tre er veldig gode venner, selv om de konkurrerer om hvem som er «menneskets beste venn» på gården. I løpet av et 12 ukers dressurkurs håper Tiril på at Lille Rosin skal lære mye.

– Hun kan allerede en del triks, som for eksempel å gå i ring, danse mellom beina mine og lukke dører og skuffer. Hun er veldig flink i targeting og klikkertrening, sier Tiril om to treningsmetoder som er mye brukt på hunder.

 

Klikkertrening

Lille Rosin er veldig glad i mat, derfor har Tiril alltid med en pose med godbiter på trening.

– Hun får gulrotbiter, kattematknotter eller ost, smiler hun. Til daglig er Tiril Kristin Klunderud elev ved Kongsberg videregående: Hun har egen grisebinge med tissekasse på rommet sitt til Lille Rosin når hun er borte.

Tiril skryter av at grisen er usedvanlig renslig. Ikke én eneste gang har den gjort fra seg inne. – Men hun er like glad i å tygge i stykker ting som små hundevalper, og må passes på når hun er løs, så hun ikke ødelegger for mye, smiler hun.

 

Mer selvstendige

Ikke alle øvelsene på dressurkurset passer for Lille Rosin. Tiril konkluderer med at griser nok er mye mer selvstendige og egne enn hunder.

– Og hun er ikke så glad i kos. Bare på kvelden når hun er trett, sier 17-åringen.

Innkalling fungerer fint, og på sikt har Tiril lyst til å se om Lille Rosin kan trenes på agility.

Hun har erfart at Lille Rosin har nesten bedre luktesans enn hundene. Mye energi har grisen i hvert fall. Derfor er hun glad i lange skogsturer.

Nina Haaland, som driver hundeskolen «Hund i fokus» på Darbu, har faktisk hatt en gris på kurs før.

– Det skjedde på det kurset vi hadde i kantarellsøk, sier hun.

 

Problemgriser

Gry Løberg er en av få i Norge som har mastergrad i atferdsproblemer hos selskapsdyr. Hun driver Manimal på Lysaker, som er ett av landets få kompetansesentra på atferdsproblemer hos hund, og relasjoner mellom dyr og mennesker. Hun vil absolutt anbefale nybakte griseeiere å melde seg på dressurkurs.

– Jeg har hatt noen få minigriser til konsultasjon. Det vanligste problemet er aggresjon. Griser er veldig glade i mat, og det er lett at griseeiere belønner uønsket atferd, sier Løberg. Hun forteller om grisen som angrep hver gang matmor skulle lage mat på kjøkkenet. Og når de hadde gjester, jagde grisen gjestene fra bordet og tok maten selv.

– Hunder og griser er forskjellige når det gjelder bitehemning. Hunder er mer forsiktige og nyanserte. Griser er ikke det. Biter de, gjør det vondt. Se bare i grisehus med mange griser. De er ganske tøffe mot hverandre og har ofte arr og sår, sier Løberg.

 

Mer krevende

Hun mener at hundene sosialt sett er mer like oss mennesker enn griser. Det samme gjelder måten å kommunisere på, men hun understreker at griser er intelligente dyr som lærer fort.

– Men de er nok ikke like glad i nærkontakt som hunder. De liker bedre å være rundt deg enn å sitte på armen og bli kost med, sier hun. Gry Løberg tviler på at minigrisene vil konkurrere ut hunden som menneskets beste venn.

– Jeg vil ikke anbefale folk som bor i en liten leilighet å skaffe seg gris, for den trenger mer rom rundt seg, og liker ikke like godt å være fanget i et lite hus med mennesker. Sjalusi er også et problem griseeiere sliter med, sier Løberg. Hun hevder det er mer krevende å bli griseeier for første gang enn å kjøpe valp, fordi det krever en del kunnskaper så man ikke belønner feil atferd.