Liker faste rutiner og fast rådgiver

Liker faste rutiner og fast rådgiver

– Jeg synes det er en fordel å ha samme rådgiveren over en lengre periode. Han vet hva som har skjedd her før, og vi har ikke greid å tappe ham tom ennå, sier Bjørn Borgen.

Orre, Jæren

Det er ”D-dag” for Karen og Bjørn Borgen på Orre i Klepp kommune. Det er tirsdag, og klokka 08.30 kommer deres faste rådgiver gjennom mange år, Erik Jensen, for å diskutere siste produksjonsresultater og nybygg. Han kommer fra Danmark på sin høstlige rogalandsrunde hvor et tjuetalls svineprodusenter står på besøkslista.

Forberedt

– Det er vel ikke sånn at vi skjelver i buksene når Jens kommer, men det lønner seg å være godt forberedt. Alle papirer må være på plass, og vi tenker gjennom spesielle ting vi ønsker å diskutere. Denne gangen er vi spesielt opptatt av å diskutere detaljer i forbindelse med at vi planlegger å bygge ny føde- og bedekningsavdeling, sier Karen og Bjørn.De driver formeringsbesetning på cirka 160 purker, og produserer om lag 3000 griser i året. Cirka 700 av disse selges som livdyr. Cirka 300 er drektige purker, 300 er småpurker og vel 100 ungpurker. I tillegg 400 slaktegris, 1700 smågris og om lag 200 til egenrekrutering.

Strammet opp

For noen år siden la de om til 5,5 ukers puljedrift, en omlegging de er svært fornøyd med. Nå blir det en svært intensiv fjorten dagers periode med grising og inseminering, og så blir det en roligere periode. Skjønt, arbeidsløse er de langt i fra. Grisungene skal blant annet veies, en oppgave de er nøye med. Ved avvik i produksjonsresultatene er det helt avgjørende å ha kontroll over hvordan vektutviklingen faktisk har vært.- Vi strammet opp produksjonen for fire-fem år siden, og er nøye med å ta godt vare på grisungene de to-tre første dagene. Vi sitter ikke oppe om nettene under grising, men tar en tur den uka grisinga foregår. Hvis de får en god start går det som regel godt resten av griselivet, sier Karen og Bjørn.

Rutiner må utføres

For tretten år siden drev de også med jordbær, men det har de sluttet helt med. – Jeg pleier å se på produksjonsrapportene om en produsent har vært på sauesanking eller jakt. Når fokuset flyttes vekk fra grisehuset så faller også resultatene. Sammenhengen er ofte tydelig å se. I denne produksjonen er det viktig å gjøre de riktige tingene hele tiden, hver gang, ikke bare når det passer oss, sier Erik Jensen.

Pluss og minus

Så kikker de på siste produksjonsrapport. Det er ikke lett å spole hukommelsen et halvt års tid tilbake, men det skjedde et markert dropp i antall levendefødte fra vel 13 til 11,8. Det blir fort mange færre griser av det. Men hva skyldtes det? Det var en kald periode i februar, hadde sæden frosset? Skjedde det noe under transporten? De tror ikke helt på det heller. For budbilsjåføren som kjører fra depotet i Stavanger er en flink og samvittighetsfull person som raskt putter varene i termoskapet.På den andre siden; mindre kull gir høyere avvenningsvekter. Rapporten viser at de har vært 4 – 600 gram tyngre. Og nå er antall levendefødte tilbake der det skal være. Men det er ikke bestandig lett å finne svaret på alt som skjer. – En ting er hva produksjonsrapporten viser. Men det trenger ikke nødvendigvis stemme med det som regnskapet viser. Og det er tallene i regnskapet vi lever av, sier Bjørn Borgen.

Mest landsvin

De fleste av purkene er rent landsvin. 70-80 prosent av purkene bedekkes med rent yorkshire, og over de siste åra har de hatt en ganske stabil produksjon av vel 24 avvente grisunger per årspurke. Siden dette er en formeringsbesetning er det krav om ganske høyt antall førstekull i besetningen, cirka 60 prosent, og dette bidrar til på trekke resultatet noe ned, siden andre og tredje kullet ofte er de beste.

Plutselig fall i tilvekst

Erik Jensen myser videre nedover i produksjonsrapporten; – Det har vært et fall i smågristilveksten fra 475 gram per dag helt ned i 318gram. Men vi ser nå at tilveksten er tilbake på 470 gram. Har dere skiftet fôr?- Ja, vi fikk et veldig fall i tilveksten i fjor høst, og resultatene gikk nedover i fire-fem puljer. Så skiftet vi fôrleverandør av smågrisfôr, og da kom resultatene på plass igjen, sier Borgen. – Det er viktig med god tilvekst på smågrisen, og når det går godt en periode har fôrfirmaeneen tendens til å optimere råvarebruken på en annen måte for å tjene mer penger. Du kan fortsatt få fine deklarasjonstall på papiret, men du kan ikke lure grisen, sier Jensen.- Ja, vi fikk fôret analysert, og det hadde rett mengde protein osv. Men noe var galt likevel. Det hjelper ikke med riktige analyser så lenge grisene ikke eter, sier Borgen.

Viktig å ha oversikt over vekt 

Dette skjer heldigvis ikke ofte. Men hadde de ikke ført nøye oversikt over vektutviklingen hos smågrisene, så hadde det vært vanskelig å dokumentere svak tilvekst. Ved hver avvenning veier derfor Karen smågrisene, og tallene viser hvordan utviklingen er. Det er få som gjør det, men de registrerer kanskje at grisene går for lenge. Dette er problemer som senere vil forplante seg videre i hele produksjonskjeden, og føre til klager fra slaktegrisprodusentene. – På fôrområdet føler jeg at vi som svineprodusenter har fått en annen tyngde gjennom Forum Gris. Nå kan vi påvirke utviklingen, og vi har fått lagd spesialblandinger. Vi har blitt en kraft i utviklingen. Tidligere var vi mer ubetydelige enkeltprodusenter med lite å stille opp. Nå veier vi systematisk og følger utviklingen tett. Vi må også sjøl ha kontroll over hva som skjer i produksjonen vår når vi stiller krav. Da stiller vi sterkere. Det er viktig å puste firmaene i nakken, mener både Borgen og Jensen.