Liker å registrere fôrforbruket

Liker å registrere fôrforbruket

– Det er rart at ikke flere slaktegrisprodusenter gjør dette. Jeg synes fôrregistreringa har blitt mye enklere etter at Ingris-registreringene kom på nettet, sier John Bye i Levanger.

Han understreker at han ikke er noen superprodusent på noen som helst måte. Resultatene er på det jevne, eller litt bedre enn gjennomsnittet. Men Bye har alltid likt å jobbe med tall, og har i alle år hatt god oversikt over hvordan utviklingen er i slaktegrishuset. Siste året lå fôrforbruket på 2,64 i gjennomsnitt, og siste periode var det 2,59. Målet er å komme ned på 2,5 fôrenhet per kilo tilvekst.

Savner litt fagdiskusjon

– Jeg savner Norturagruppa som vi hadde før. Der var vi fem-seks produsenter som sammenliknet og diskuterte tallene våre. Den gruppa er gått i dvale. Det har blitt færre produsenter lokalt her også, slik at vi ikke har noen lokal studiering.. Jeg savner litt mer kollegialt drøs rundt grisen, sier Bye.Det er 270 plasser i slaktegrishuset hans, så han produserer 1000 – 1100 slaktegriser i året. Den gangen John Bye bygde om til slaktegris var det bare lov til å ha 1400 slaktegrisplasser konsesjonsfritt. Tidligere var det purker på eiendommen Storborg nedre. Det er våtfôring i grisehuset, og 20-25 prosent av fôret er mysepermeat fra Tine, men det er et tidsspørsmål før det faller bort. På sikt håper han på at det kan åpne seg en mulighet i forhold til Synnøve Findens anlegg i Namsos.- Jeg printer ut utveid fôr fra kraftfôrsiloene hver fjerde måned, og ser på forbruket. Så tar jeg ut teoretisk status over vektene på grisen. Jeg printer ut det som ligger i fôrkurven hver gang. Og så må jeg notere antall døde gris i perioden på Ingris web, før jeg overfører data over kjøp og leveranser av gris fra Nortura. I sommer døde det en del gris, 2,9 prosent, og det er for mye. Målet må være rundt én prosent. Snittet på årsbasis i fjor var 2,5 prosent døde. Jeg tror nok at de har lavere dødsprosent de som fôrer med tørrfôr. Jeg får en og annen ballonggris, men også strengere krav til levering gjør at det er mer avliving av griser som er halte, har brokk osv. før levering. sier Bye.

Fôrer fire ganger daglig

– Du fôrer fire ganger daglig. Hvorfor det?- Ja, jeg fôrer kl. 07.00, 11.00, 15.00 og 19.00. Det begynte jeg med etter å ha lest anbefalinger i Svin fra en dansk rådgiver. Hun mente at grisene normalt bør få like mye fôr, eller 25 prosent hver gang. Men om sommeren når det er varmt kan de få litt mer tidlig og sent på dagen. Jeg tror hun holdt et innlegg på Gris i Trondheim i 2007, sier Bye. Og der sa den danske rådgiveren Anni Øyan Pedersen blant annet at våtfôring gir store muligheter til å optimere fôrutnyttelsen, og det kan spares kroner ved å bruke alternative fôrmidler. I praksis har likevel mange som bruker våtfôr dårlig fôrutnyttelse. I en dansk undersøkelse var det dobbelt så mange med våtfôr som hadde dårligere fôrutnyttelse enn de som brukte tørrfôr. Forklaringen kan være manglende styring og kontroll av våtfôringsanlegget.

Justerte fôrkurven

– Sammenliknet med en som fôrer med tørrfôr bør jeg normalt ha bedre dekningsbidrag, men det er ikke bestandig det blir slik. Den som bruker tørrfôr har kanskje bedre tilvekst og kjøttprosent. Jeg produserer Noroc, og har 59,7 i kjøttprosent i fjor. Tilveksten var 961 gram. Dekningsbidraget ble kr 344,50 på årsbasis i fjor. Det var dårlig på sommeren, men tok seg opp i siste periode. – Hvordan er fôrkurven din?- Jeg justerte den for fem-seks år siden, og den er nok litt sterkere enn normen på slutten. Jeg fôrer svakere fra 40-60 kilo, og litt sterkere fra 64 kilo. Fra 112 dagers alder er jeg oppe i 3,40 fôrenheter per dag, så jeg må følge godt med hvis ikke fôrforbruket skal bli for høyt, sier Bye. I fjor hadde han gjennomsnittlig slaktevekt på 79 kilo på årsbasis, og det var etter planen. Men bare 40 prosent havnet i vektintervallet 74 – 82 kilo. Det burde ha vært 65 prosent, mener Bye.- I sommer var det supergunstig å levere store lass. Halve dekningsbidraget lå i å levere 100 stykker om gangen. Men det er jo gjort om nå, sier han.

Kontinuerlig drift

Han får smågriser fra tre produsenter, og i gjennomsnitt veier de 27-28 kilo. – Det blir mer og mer puljedrift, og naboen min som leverer hit har det. Hvis en får til et driftsopplegg med 100 ut og 100 inn blir det mer rasjonelt, og en får også vasket og tørket avdelingen ordentlig. Slik jeg driver det i dag blir det en slags kontinuerlig drift. John Bye har også vært med i Felleskjøpets slaktegriskontroll i mange år, og leverer fortsatt data dit. Det eneste han savner er litt bedre muligheter til å sammenlikne egen drift og egne resultater opp mot kollegers.