Like stort kornareal som i 1973

Like stort kornareal som i 1973

I dag er det norske kornarealet tilbake på samme nivå som i 1973. Og norsk mølleindustri mister volum og etterspørsel. Økt import dekker svikten.

– Vi har vært helt oppe i 70-80 prosent egen dekning av kornbehovet i Norge i perioden etter 1973. Men kornproduksjonen har gått tilbake, og bare i perioden 1999-2012 har norsk mølleindustri tapt om lag 20 prosent av sitt volum, sa Ole Nikolai Skulberg på EU-seminaret til Agrianalyse. Han er næringspolitisk fagsjef i Norske Felleskjøp. Etterspørselen etter mel har vist synkende tendens lenge. Det er bare siste året at den har stabilisert seg. – Veksten i norsk forbruk er dekket opp av importerte brødvarer. RÅK-importen har gått kraftig opp, og RÅK-tollen er ikke tilstrekkelig. Underkompensasjonen gir dyrere mjøl for norske bakere enn for bakere i EU. RÅK-tollen er en fast kronetoll. Når EU-prisene faller, øker problemene i norsk matmelproduksjon, sa Skulberg. Han mente likevel at det er mulig å snu fallende trender. I fjor økte matkornprisen 20 øre per kilo, noe som etter hans mening var positivt for primærprodusentene og videre i verdikjeden.

Økt landbrukseksport fra EU til Norge

Agrianalyses Torbjørn Tufte sa at EUs landbrukspolitiske reformer (CAP-reformen) har store konsekvenser for land utenfor EU. Landbruk og fiskeri er utenfor EØS-avtalen, men i artikkel 19 i avtalen står det om disse områdene at en skal ta sikte på å «liberalisere handelen ytterligere, på gjensidig fordelaktig basis». Norsk handel med landbruksvarer har økt markant utover 2000-tallet, men eksporten har vært ganske stabil målt både i volum og verdi. Den norske importverdien på landbruksvarer økte fra vel 16 milliarder kroner i 2000 til vel 47 milliarder kroner i 2013. Parallelt har eksporten av landbruksvarer fra Norge økt fra 3,4 milliarder kroner til 5,5 milliarder. Tufte framholdt at helhetsbildet er at norsk import fra EU har økt sterkt, mens norsk eksport har stagnert. 

Dette er RÅK-varer:

RÅK-varer er bearbeidede landbruksvarer (bakervarer, sukkervarer, supper, sauser, pizza mv.). EØS-avtalens protokoll 3 regulerer handel med slike varer. RÅK-varene er underlagt EØS-avtalens generelle bestemmelser om fri bevegelse av varer, men avtalepartene kan anvende toll og prisnedskrivning på råvarene. Disse virkemidlene skal til sammen utjevne for råvareprisforskjellene på landbruksvarer som brukes som ingredienser i ferdigvarene. Norske produsenter av RÅK-varer kan få tilskudd for å bruke norske kjøttråvarer, egg og eggprodukter, meieriråvarer, potet og potetråvarer. Hensikten med ordningen er å jevne ut konkurransevilkårene på råvareleddet for produsenter av bearbeidede landbruksvarer i EØS-området. Samtidig skal ordningen gi økt konkurranse på ferdigvaren gjennom lavere tollsatser, og dermed danne grunnlag for økt handel. (Kilde: SLF)