Liberaliseringen påvirker europeisk svineproduksjon

Liberaliseringen påvirker europeisk svineproduksjon

På grunn av internasjonalisering og liberalisering av verdensmarkedet spår Rabobank at europeiske svineprodusenter ikke bare vil få større konkurranse, men også nye muligheter for økt salg.

Jordas voksende befolkning og økt levestandard i de raskest voksende økonomiene gir økt etterspørsel etter kjøtt, inkludert svinekjøtt. Spesielt gjelder dette Brasil, Russland, India og Kina. Et resultat av dette er at de har økende påvirkningskraft på eksport og import av landbruksprodukter. Råvarer til fôr blir stadig vanskeligere å få tak i. Fôrprisene vil svinge oftere, noe som gir uberegnelige marginer for svineprodusenter. Politikken har lenge dreid mot friere handel. Men offentligheten og forbrukerne blir stadig mer bevisst på maten de spiser, og de reagerer mer uforutsigbart enn før.

Biodrivstoff

Produksjonspris, vekslingskurser og strategi for å skape verdier ut av alle deler på grisen vil være viktige faktorer for suksess. Sammenliknet med andre eksporterende land, har USA, Brasil og Canada helt klart lavere produksjonskostnad. I disse landene er fôr lett tilgjengelig, og kostnadene til miljø og dyrevelferd er lave. De svært lave fôrprisene i USA betyr mye. Eksport fra EU til det globale markedet er under konstant press av sterk priskonkurranse fra disse tre landene.I 2020 vil USA, Brasil og Canada fortsatt være ledende med tanke på produksjonskostnader. Styrken til både USA og Canada er fortsatt voksende, nemlig høy tilgjengelighet av billig fôr. Konkurransen påvirkes også av drivstoff. Den sterke økningen i produksjon av biodrivstoff basert på korn kan svekke konkurransefordelen som svineprodusentene i USA og Canada har.

Bærekraftighet

Frivillige organisasjoner påvirker svineproduksjonen i forhold knyttet til miljø- og dyrevelferdsmessige reguleringer. Støtte i nærmiljøet blir en stadig viktigere faktor. Kravene om reduksjon av drivhusgasser påvirker produksjonsmulighetene mer og mer, noe som oppmuntrer til lokal produksjon og markedsføring.Individualisering fører til et større mangfold i etterspørselen. Ønsker om produkter som skiller seg ut åpner muligheter for økt verdiskapning på tradisjonelle kjøttprodukter. Eksempler på dette er et økt forbruk av kjøtt i form av snacks, og kjøtt som en ingrediens i ferdiglagede retter som erstatter den sedvanlige steiken.

50 % høyere kjøttforbruk

I 2025 vil det bo mer enn åtte milliarder mennesker på jorda, 21 % mer enn i 2005. Disse forventes å spise omtrent 400 millioner tonn kjøtt, en økning på 50 % sammenliknet med 2008. Konsumet av svinekjøtt forventes å vokse med den samme takten, til 155 millioner tonn i 2025. Andelen svinekjøtt i det totale kjøttkonsumet vil derfor holde seg stabilt på omkring 40 %.

Kjøttkonsumenter kan deles opp i fire grupper:-Svært velstående konsumenter i Nord Amerika, EU, Japan og Oseania. I disse landene vil kjøttkonsumet holdes under press og bærekraftigheten (dyrevelferd, miljø og matsikkerhet) vil fortsette å være «lisensen for å produsere».-Urbane konsumenter i hurtigvoksende land i Asia, Sør Amerika og Sentral- og Øst-Europa. Disse vokser mot et kjøttkonsum basert på vestlige standarder. Det betyr mer kjøtt per person, inkludert svinekjøtt. Bærekraftig kjøttproduksjon er av økende viktighet i disse landene.-Konsumenter på landet i Kina, India, Sentral- og Sør-Amerika og Sentral- og Øst-Europa. Velstand vil også nå disse områdene, og vil føre til et raskt voksende kjøttkonsum.-Konsumenter hvor det å få nok mat er viktigst. Dette er innbyggere i Afrika, Nord Korea og enkelte avsidesliggende områder i Kina.

Økt lokal produksjon

For å møte den økende globale etterspørselen vil internasjonal handel med svinekjøtt stige. Men veksten i internasjonal handel vil allikevel være relativt begrenset. Grunnen er at en økning i lokal produksjon vil tilfredsstille mesteparten av den ekstra etterspørselen. Dette vil skje på grunn av en stor økning i produktivitet i mange land som følge av de økte mulighetene den voksende importen av fôr til storfe fører med seg.Fortsatt vekst i kjøttkonsum vil sammen med etterspørsel fra biodrivstoff-industrien føre til voldsom konkurranse i markedet for primærprodukter fra landbruket. I mange land vil derfor tilgjengeligheten av nok billig fôr bli det viktigste kriteriet for konkurransedyktigheten til svineprodusentene. Sett fra denne vinkelen vil de tradisjonelle korneksporterende landene som Brasil og USA ha en fordel. Det gjelder også for store kornprodusenter som Russland, Ukraina, Kasakhstan, Hviterussland og Mexico. Disse landene styrker sin posisjon i globalt svineoppdrett.Konkurransedyktigheten til kornimporterende områder som EU og Kina er under konstant press.

Kina fortsetter med import

Med over halvparten av både produksjonen og konsumet er Kina lederen i den globale svineindustrien. Overgangen til profesjonelle systemer resulterer i en sterk produksjonsvekst, men likevel ikke nok til å dekke den lokale etterspørselen etter svinekjøtt.I de kommende tiårene vil USA, Brasil og EU holde fast på sine ledende posisjoner som eksportører av svinekjøtt. USA vil beholde sin ti prosents markedsandel takket være sin fordelaktige produksjonspris og mye tilgjengelig fôr. Brasil vil gå forbi EU som den nest største eksportøren av svinekjøtt. I EU vil konkurranseposisjonen være under press, spesielt som følge av at standardene for primærproduksjon utvikles videre. Produksjonen i Brasil fortsetter å vokse takket være deres fordelaktige produksjonspris. I Kina vil den hurtigvoksende etterspørselen føre til økt import av svinekjøtt. Landet tar over Russlands posisjon som verdens nest største importør. Selv om Russland har hatt en sterk økning i lokal produksjon, vil landet fortsatt være en viktig nettoimportør. Japan vil beholde plassen som den største importøren. Nye importører er de raskt utviklende asiatiske landene, for eksempel Sør Korea og Vietnam.

Sterkere konkurranse i Europa

I 2008 handlet EU landene 3,3 millioner tonn svinekjøtt med hverandre. Basert på graden av egenproduksjon (produksjon minus konsum), er Danmark, Spania, Tyskland og Nederland de største eksportørene. Fordi forskjellene innen EU fortsetter å synke, blir Nordvest-Europa et eget område med en voksende og mer intensiv handel. Den økende handelen med dyr gir høye krav til overholdelse av krav til dyrevelferd og helse (transport og hygiene). Tyskland forventes å styrke sin ledende posisjon på det europeiske svinekjøttmarkedet framover. Det vil bli tett fulgt av Spania, Frankrike, Danmark, Nederland og Italia, som alle vil beholde sine posisjoner. Produksjonen i Storbritannia vil være under press som følge av utvidede strenge nasjonale krav angående dyrevelferd og miljø. Utvikling av sektoren i Sentral- og Øst-Europa vil sikre at konkurransen i markedene i Europa vil øke betraktelig.I 2015 vil befolkningen i EU ha steget med omkring fem prosent, til 510 millioner. Det vil gi en liten økning i totalt forbruk av svinekjøtt, tross nedgangen i gjennomsnittlig konsum per person. Det er bare i Sentral- og Øst-Europa at konsumet per person forventes å øke det neste tiåret.

Figur 1: Verdens kjøttforbruk og etterspørsel 1985-2025. Kilde: Rabobank

Figur 3: EUs interne svinekjøtthandel i 2008. Kilde: Rabobank

Figur 7: Sammenlikning av produksjonskostnader I Euro per kilo svinekjøtt I 2007. Kilde: Interpig