Lever gammeldags – topp moderne grisehus

Lever gammeldags – topp moderne grisehus

Starlite Colony ved Winnipeg i Manitoba, Canada er både et samfunn og en stor gård med moderne grisehus. De får 29 avvente smågriser per purke i året, men tjener mer på kylling og kornproduksjon enn gris.

Vi er ved landsbyen Starbuck vest for Winnipeg i Manitoba, Canada. På gården Starlite Colony har de snart høstet 40 000 dekar med hvete, mais, bygg, oljevekster, og soyabønner. Bare linåkrene står fortsatt uhøstet. Her finnes både 400 hesters traktorer, 40 fots treskere og tre egne semitrailere til transport. Og her er nye moderne fjøs til gris, kylling og kalkun. Samtidig går mennene i svarte bukser med bukseseler og kvinnene i gammeldagse kjoler med skaut. TV er strengt forbudt, mens internett kan brukes i jobbsammenheng.

Det er 30 familier som eier og bor i Starlite Colony. De tilhører Hutterite, et slags Amishfolk i Canada. Men til forskjell fra Amish bruker de moderne teknologi hvis det gavner inntekt og arbeid.

Opprinnelige er de tyske, men kom til Canada via Ukraina på 1800-tallet. Og fortsatt har de bibel på orginalspråket og snakker også gammeltysk ved siden av engelsk. Samfunnet har egen skole, og de har stort verksted med industrivirksomhet. De reparerer for eksempel lastebiler, og lager deler til ulike maskiner og innredninger.   

600 purker, 29 avvente

James Hofer, sjef for svinevirksomheten, viser oss det nyeste grisehuset fra 2006 hvor det er fødeavdeling hvor purkene står fiksert. Men innredningen er slik at båsen løfter seg når purka reiser seg. Først når hun legger seg igjen senker båsen seg og hun gjenforenes med grisungene.

– Vi har også en eldre fødeavdeling, men vi avvenner en grisunge mer per purke og år i det nye systemet, forklarer Hofer.

På hver side av purka er det plass til grisunger. Som purka går også de på spalter, men på liggeplassen er det gummiseng med vannbåren varme.

– Smågrisene avvennes ved 26 dager. Da er de 7,5 til 8 kg. Før hadde vi tidligere avvenning, men jeg tror 26 dager er optimalt, sier Hofer.

Slaktegris i storbinger

Slaktegrisene hos Starlite går i storbinger med utsorteringsvekt som likner på de Felleskjøpet selger i Norge.

– Det sikrer rett slaktevekt, og gjør utsortering enkelt, forklarer Hofer.

Og den mest optimale slaktevekten er cirka 95 kg. Da er grisen 160 dager. Genene er som hos oss en blanding av landsvin, yorkshire og duroc, men med annen genleverandør. 

Svinefôret dyrker og lager de selv. Bygg, mais, hvete og soyabønner males og blandes i eget anlegg. Det eneste de kjøper inn er mineraler.

Gjødsel lagres i laguner på et jorde et par hundre meter fra husene. Herfra er det lagt ut rør og slanger opp til seks kilometer unna slik at traktor og spredeaggregat bare kan kobles på.

Kylling mer lønnsomt

Spesielt i Canada er det at kylling og kalkunproduksjon er kvoteregulert. Det betyr at produksjonen bare kan økes hvis en kjøper kvote fra noen som slutter med kylling.

– Kvoteprisen er høy, eller ca 11 kroner per kg kylling produsert per år, opplyser Hofer. Starlite har ei kvote som tilsvarer 900 000 produserte kyllinger og 170 000 kalkuner. I øyeblikket er prisen de oppnår både på gris og kylling ca. kr 8,70 per kilo. Men mens kyllingprisen er nokså stabil, svinger svineprisen opp og ned. De siste årene har det vært mest ned.

– Prisen var nede i fem kroner kiloen for et par år siden. Da er det helt umulig å få dekket kostnadene ved produksjonen. Bare fôrkostnadene alene blir høyere, sier Hofer.

Binder kontrakter på internett

Starlite har som strategi å spre risiko. Det betyr satsing både på kornproduksjon, svin og fjørfe. Opprinnelig planla de også å starte med melk, men det var vanskelig da denne produksjonen også er kvoteregulert. En måtte i så fall kjøpt en gård med mjølkeproduksjon.

Nå blir svineproduksjon også mer forutsigbar, og den blir trolig lønnsom hvis en selger kjøttet på kontrakt på forhånd. Hofer bruker 10-15 minutter hver dag på internett til dette.

– I snitt oppnår vi da høyere pris på grisen, sier Hofer.

– Jeg prøver å selge på pristoppene. Det burde flere ha gjort. Da hadde ikke så mange måttet slutte med gris, for det er mange som har måttet gjøre de siste årene, sier Hofer.

På kostnadsiden ligger Starlite bedre an enn gjennomsnittet i Canada. Med eget fôr og grisehus dels bygd i egen regi koster det nå ca 7,50 kr å produsere en kg svinekjøtt, tror Hofer, mens gjennomsnittet i Canada ligger nesten ei krone høyere. Hofer er for øvrig også med i styret i organisasjon for svineprodusentene i Manitoba. Her har Hutterite-samfunnene faktisk to representanter da de utgjør en vesentlig del av Manitobas svineproduksjon. Generelt er de aller fleste canadiske svinegårder familieeid, men det finnes noen få større produsenter som dels er vertikalt integrert med slakteri og foredling. Hutterite-samfunnene har tidligere eid et slakteri, men dette har de solgt.

Canadisk svineproduksjon

Svineproduksjon i Canada er noe større enn dansk svineproduksjon. Canada er faktisk verdens nest største eksportland på svinekjøtt etter USA. Landet har ca. 1,3 millioner purker, men det er litt ned de seinere årene. Canada eksporterer ca 4-5 millioner smågriser til USA (slik Danmark gjør til Tyskland). Svinekjøtt eksporteres til mange land, men det meste går til Asia og Mexico. Det som særlig skiller Canada fra Danmark er innbyggernes forbruk av svinekjøtt. I Canada fortæres svinekjøtt på nivå med det vi gjør i Norge, eller ca. 25 kg/person. Det er under halvparten av det danskene spiser. Og det selv om egg og bacon synes å være normal canadisk frokostmeny. Urovekkende er det også at svinekjøttforbruket fortsatt synker, mens kylling øker. Forbruket av kylling er nå ca 33 kg/person, eller nesten det dobbelte av i Norge.  

De siste par årene har miljøbremsene plutselig blitt satt på for canadisk svineproduksjon. Her finnes enorme kornarealer (over 100 ganger norsk kornareal) og inntil for et par år siden fantes det omtrent ingen restriksjoner på bygging av grisehus. Men nå er det mye vanskeligere å få godkjent byggeplaner. Det er omtrent stopp i enkelte områder/stater.

På få år har det også skjedd en voldsom strukturrasjonalisering i canadisk svineproduksjon. For 30 år siden fantes det nesten 20 000 svineprodusenter. I dag er tallet rundt 2000, og bare de siste årene har antallet falt mye. En gjennomsittsbesetning nærmer seg 1000 purker. Parallelt med dette har dyrevernaktivister blitt klart mer aktive.