Lett på foten

Lett på foten

Vi håper at statsråden ikke legger neste års 1.mai-tale til et grisehus for å proklamere hvordan brukeren skal bli «herre i eget hus».

Kyllingen er åpenbart lettere på foten enn grisen. Vi trenger vel en million griser for å produsere 90 000 tonn med kjøtt der vi trenger 70 millioner kyllinger for å produsere like mye.

Det er hard konkurranse mellom dem i markedet, og kyllingen har vunnet de siste åra. Den har løpt raskest.

Denne gangen retter vi søkelyset mot økonomien til kylling- og svineprodusenter. Våre reportasjer er ikke vitenskap, men et forsøk på å gå inn i konkrete enkeltbesetninger for å kaste lys over faktorer som påvirker økonomien og timelønna. Begge produksjonene er i en kraftig kostnadsskvis, og begge er sterkt utsatt ved økte fôr- og energipriser.

Det er kanskje ikke overraskende at det er kyllingprodusenten som i dagens situasjon ser ut til å stikke av med klart best timelønn. Men det er store variasjoner i enkeltprodusenters dekningsbidrag.

Det har lenge vært stram økonomi for mange smågrisprodusenter, og det er nok de som har fått den hardeste trøkken. I skrivende stund er det uklart hva jordbruksoppgjøret vil bety både for svin- og kyllingprodusenter.

Men budskapet i Sylvi Listhaugs 1. mai-tale i et kyllingfjøs i Rogaland var ikke til å ta feil av. Kyllingbøndene skal omsider få bli «herre i eget hus» når de snart får lov til å produsere 280 000 i stedet for 140 000 slaktekyllinger per år konsesjonsfritt. Det vil i følge henne styrke heltidsbonden og bedre dyrevelferden, men vi registrerer at mange trekker begge deler i tvil.

Vi får håpe at statsråden ikke legger neste års 1. mai-tale til et grisefjøs i Rogaland eller Trøndelag og proklamerer en dobling av konsesjonsgrensene for gris. Det er få svineprodusenter som stanger i taket i forhold til dagens konsesjonsgrense. I følge statistikk om dyretallsstøtte er det grunn til å anta at bare cirka 22 prosent av produsentene med purker produserer på eller opp mot konsesjonsgrensa. De står for cirka 35 prosent av produksjonsvolumet. Tilsvarende er det for ren slaktegrisproduksjon cirka 35 prosent av dem som produserer opp mot konsesjonsgrensa. De står for 65 prosent av volumet. Også her er det åpenbart flere som har mye å gå på før de er «heltidsbønder eller herre i eget hus».

Det springende punktet i åra som kommer er utviklingen i kjøttsalget. De siste åra har kyllingen passert storfekjøttet i volum. Svineprodusentene har også økt salget over tid de siste åra, men nå stanger det i taket. Fortsatt er grisen landets største kjøttprodusent, men det varer ikke lenge med den farten kyllingen har i markedet.