Lett å justere purkefôringa

Lett å justere purkefôringa

Stort fôrspill, og svak kontroll med purkefôringa. Dette var bakgrunnen for at Siri-Gunn og Åge så seg om etter andre løsninger. De valgte å installere purkefôringsautomater, og det har de ikke angret på.

Tore Mælumsæter Verdal, Nord-Trøndelag – Nei, dette har vi ikke angret på. Vi har tørrfôring til purkene og våtfôring til slaktegrisene. Vi vurderte våtfôring over det hele, men valget falt på dette Gestalanlegget. Da kunne vi bruke det gamle røropplegget og de gamle Dominoautomatene som vi hadde. Nå har vi fått en løsning som gjør det veldig enkelt å få oversikt over hvordan de enkelte purkene eter. Anlegget er også veldig enkelt å justere, enten du står ute i bingen eller sitter ved datamaskinen, sier Siri-Gunn Vinne og Åge Bakkejord.

Kombinert produksjon

De driver kombinert svineproduksjon på hjemgården hennes like ved Vinne kirke, sør for Verdalselva. Om lag 1300 slaktegriser blir hvert år fôret fram i slaktegrisehuset som ble bygd for ti år siden. Overskytende smågriser blir solgt. Fordi det er to gravhauger som ligger tett innpå gården har det ikke vært mulig å bygge husene sammen. Produksjonen foregår derfor i tre separate hus. Gamlefjøset er omgjort til to fødeavdelinger på 18 og 20 fødebinger (fødsel til smågris) pluss ungpurkeavdeling. Et gammelt potetlager er gjort om til tallefjøs for gjeldpurkene. Slaktegrishuset som ble bygd for ti år siden står også for seg selv.

Bygd opp

Det har vært gris på Siri-Gunns hjemgård helt siden tidlig på 70-tallet. Men produksjonen er tredoblet i omfang etter at de overtok ansvaret for drifta i 1997. I dag er det 5,5 ukers puljedrift. – Etter avvenning flytter vi purkene til tallefjøset, og tar med drektige purker tilbake til fødeavdelingen igjen. Vi har faste flyttedager, enten mandag eller torsdag. Så er det vasking. I slaktegrisehuset er det alt ut og alt inn-drift, 132 om gangen i hver avdeling. Vi synes det er interessant å følge grisen gjennom hele livsløpet, sier Siri-Gunn og Åge. Seks måneder gamle purker kjøpes av Petter Andreas Røstad, som i sin tur kjøper smågris fra dem i Verdal.

Savnet kontroll

– Vi har tørrfôring til purkene og våtfôring til slaktegrisene. Vi hadde rør som gikk ned i Dominoautomater. Disse kunne ikke gi mindre enn 4,5 kilo. Vi syntes det ble for mye fôrspill, samtidig som vi følte at vi hadde dårlig kontroll på hva purkene faktisk åt. Smågrisene bidro til å rote vekk altfor mye fôr. Vi ville ha noe nytt, og vurderte våtfôring. Men vi fattet interesse for Gestals purkefôringsautomater, og kjøpte dem på Agrisjå-messa i Stjørdal for et par år siden. Den gangen fikk vi dem på messetilbud for om lag 5000 kroner stykket. I dag koster de vel en tusenlapp mer eksklusiv moms. En viktig grunn til at vi valgte denne løsningen var at vi kunne bruke det meste av det vi hadde i fjøset og bingene fra før. Nå får vi detaljert informasjon om hvordan hver purke eter på nettet, og vi ser hvordan hun ligger an i forhold til planlagt fôrkurve. Lyser det rødt, må vi sjekke purka i den bingen. Vi får også denne informasjonen i displayet på automaten når vi går rundt i grisehuset. Det sitter en føler i krybba som purka skyver opp med trynet når hun vil ha ned mer fôr. Da har vbi lagt inn en viss menge over for eksempel to timer. Vi får bra kontroll på hva hun eter, og det er enkelt å justere fôrtilgangen opp eller ned i bingen eller via pc’en. Det er kanskje en kuriositet, men det forundrer oss litt at en del purker synes å få en liten downperiode i appetitten dag ni og dag 16 etter grising. Det er ikke langvarig, men ikke spør meg hvorfor, sier Siri-Gunn.

Blir mindre matleie

Det kan være stor forskjell på hvor mye hver enkelt purke eter, og mengden avhenger naturligvis også av hvilken syklus hun er i. På det meste kan ei enkeltpurke ete 12 kilo mens en annen kanskje bare spiser seks. Nå har de prøvd automatene i to år, og synes de fungerer fint. Purkene får det de skal, og de blir ikke så fort matleie. I forhold til det de hadde før opplever de dette som en stor forbedring.