Leidulf og labyrinten

Leidulf og labyrinten

Da Leidulf Sigmundstad flyttet hjem til farsgården på Lekvam i Strand, var det fort å drive som melkebonde. Men allergi satte raskt en stopper for det, og Leidulf valgte derfor å satse på sau og slaktegriser på en nabogård som han kjøpte.

Til Aftenbladet forteller Sigmundstad at han i fem år alte opp om lag 400 griser i året. De gikk på en talleblanding av halm og sagspon. Men det var tungvint å sortere ut 115 kilos tunge leveringsklare griser. Planen var egentlig å utvide på tradisjonelt vis, men så falt Leidulf helt for en dansk løsning som svært få i Norge har.

Dyra går fritt på talleløsning her også, i et stort rom som kan overvåkes fra et glassinnrammet kontor. Når grisene skal ete går de opp ei trapp og gjennom ei sluse. Døra stenges, og grisene veies automatisk. Så åpnes porten inn til himmelriket og matfatet.

– Den store gevinsten oppnår vi ved slakting. Det lønner seg som kjent å levere puljevis, gjerne 50 – 60 i slengen. Jeg kan da taste inn at alle som veier for eksempel 115 kilo skal sprayes med en bestemt farge på ryggen. Gjennom et tastetrykk sørger automaten for at dyra med riktig vekt forlater labyrinten og forsvinner ut til sin siste kjøretur. Dyra blir egentlig leveringsklare uten at jeg trenger å løfte en finger, sier Sigmundstad.

Bygningen hadde han fra før, men det er investert om lag 600 000 kroner i dette labyrintsystemet, som det tok seks uker å montere.

I grisehuset var det tidligere gammel saueinnredning. Den ble kastet ut for å gi plass til flere griser, og nytt sauehus er under bygging. Nå har han altså økt årsproduksjonen fra 400 til 1400 slaktegriser.

For noen uker siden kom de første 350 smågrisene til det nye fjøset. De innledende rundene med slagsmål synes nå å være unnagjort, og det er lett å se at enkelte har fått litt medfart. Men nå ligger de fleste som slakt i store hauger og slapper av. De har roet seg og funnet sin plass i systemet.