Leddbetennelse hos spedgris – resultater fra et pilotprosjekt

Sigrid Engeland, Mette Valheim, Bjarne Bergsjø, Cecilie M. Mejdell,Ann Margaret Grøndahl, Veterinærinstituttet BakgrunnHos spedgris sees leddbetennelse vanligvis ved 1-3 ukers alder, og typiske tegn på denne tilstanden er hevelse i ledd og halthet (1,2). Forekomsten varierer mye fra besetning til besetning, og undersøkelser har vist at 3-25 % av spedgrisene utvikler leddbetennelse (1). I den anerkjente læreboken Diseases of swine er leddbetennelse i flere ledd på en gang angitt å affisere i gjennomsnitt 3,3 % av grisungene etter fire dagers alder og 18 % av kullene (2). I en norsk formeringsbesetning ble 11 % og 17 % av spedgrisene i to påfølgende innsett behandlet for leddbetennelse eller infiserte sår (3). Veterinærinstituttet har gjennomført en pilotstudie for å finne ut om det er bakterier som forårsaker hevelse i ledd og halthet hos spedgriser.

Resultater fra pilotprosjektetUndersøkelsen omfatter i alt 18 grisunger fra tre besetninger. Grisungene ble valgt ut på grunnlag av synlig halthet og hevelse i minst ett ledd. Kjønnsfordelingen var ni hunngriser og ni hanngriser. Fem av hannene var kastrert. Alderen varierte fra 3-21 dager med jevn fordeling. Ved undersøkelse viste ni griser tegn på betennelse i ett ledd, mens ni viste tegn til betennelse i flere ledd (se tabell). Det ble påvist hevelse i totalt 29 ledd.

Grisungene ble avlivet på gårdene av veterinær og obdusert på Veterinærinstituttet i Oslo. Treogtyve av de 29 leddene (79,3 %) hadde forandringer som var forenlige med betennelse på grunn av infeksjon. De resterende seks leddene (20,7 %) viste andre sykdomsforandringer. I tillegg ble det under obduksjonen påvist forandringer i syv andre ledd, hvor det ikke var sett tegn til halthet og hevelse mens dyret var i live. Dette var seks ledd med forandringer som var forenelig med betennelse på grunn av infeksjon, og ett ledd med betennelsesforandringer av ”eldre” karakter.

Prøvemateriale for bakteriologisk undersøkelse ble tatt ut fra samtlige 36 ledd med forandringer. Renkultur av bakterier ble påvist i 21 ledd (58,3 %). I 10 av leddene (27,8 %) ble det påvist en blandingsflora uten sykdomsfremkallende bakterier, noe som tyder på forurenset prøve. I fem ledd (13,9 %) ble det ikke påvist bakterier selv om obduksjonen og vevsundersøkelsen i mikroskopet tydet på betennelse på grunn av infeksjon i fire av leddene. Det siste leddet uten påviste bakterier var et kneledd med forandringer av ”eldre” karakter.Det hyppigste bakteriefunnet i leddene var streptokokken Streptococcus dysgalactiae subsp. equisimilis

Hos alle de 18 grisungene ble det funnet bakterier i milten. Hos 10 av disse grisene (55,6 %) var bakterien den samme streptokokken som også hyppigst ble funnet i leddene. Fem av grisene hadde navlebyll, og fire av disse navlebyllene ble undersøkt bakteriologisk. I alle fire ble det påvist bakterier. Sårskader i huden over ett eller begge framknær ble observert hos 15 av de 18 grisene (83,3 %). Diskusjon og konklusjon Streptokokkbakterien som ble funnet i 19 av totalt 36 undersøkte ledd (52,8 %) påvises ofte ved infeksjoner med leddbetennelse hos spedgris. Dette er en bakterie som tilhører den vanlig forekommende mikrobefloraen i norske grisehus. Bakterien er vanlig å påvise i nese, mandler og kjønnsåpningen hos friske griser. Ved undersøkelse av sår hos spedgriser er det også vanlig å påvise bakterien. Purka antas å være viktigste smittekilde for grisungene (2, 3, 4).

Bakterien kommer inn i blodbanen via hudsår, navle eller svelg. Fra blodet kan bakteriene slå seg ned ulike steder i kroppen og føre til utvikling av blant annet infeksjon med betennelse i ledd, hjerteklaffer eller hjernehinner (2,4). I litteraturen er det beskrevet at infeksiøs leddbetennelse hos spedgris vanligvis sees i framkne-, albue-, hase- og hofteledd (2). I vårt pilotprosjekt fant vi at hase-, albue- og kneledd var hyppigst involvert.

Spedgriser som får lite råmelk har et svakt immunforsvar. Dette kan føre til at bakterier som vanligvis ikke regnes som sykdomsfremkallende, kan forårsake infeksjoner, herunder leddbetennelse. En annen viktig risikofaktor for utvikling av leddbetennelse er skader i huden. Sår danner inngangsport for bakterier, som igjen kan føre til utvikling av infeksjon og betennelser i leddene. Forekomsten av hudskader er størst de tre første levedøgnene, og skyldes ofte slitasje mot en ru gulvflate (1, 4, 5).

De viktigste forebyggende tiltakene mot infeksjoner med leddbetennelse er tilstrekkelig opptak av råmelk og et underlag som ikke gir hudskader (1,2). En dyktig røkter er derfor av stor betydning. Dårlig råmelkstilgang kan skyldes svakfødte grisunger, for få spener hos purka i forhold til kullstørrelsen, for liten melkeproduksjon i seg selv eller sykdom hos purka som går ut over melkeproduksjonen. En ikke for grov og ru betongstøp og godt vedlikehold av gulvet, samt rikelig med strø er tiltak som kan redusere forekomsten av hudsår (1,4,5). God hygiene er alltid viktig for å holde smittepresset nede. Når infeksiøs leddbetennelse oppstår, er det viktig at behandling igangsettes tidligst mulig (1,2). Den bakterien som var det vanligste funnet i denne undersøkelsen, er følsom for penicillin. (2).

Tabell over forekomst av ledd med forandringer

Forandringer i ett ledd Antall griserAlbueledd 4Bakkneledd 4Hofteledd 1Forandringer i flere ledd Haseledd + framkneledd + albueledd 1Haseledd + klauvledd 3Haseledd + begge albueledd 1Begge haseledd 2Begge framkneledd 1Begge albueledd 1Totalt antall ledd: 29 Antall griser: 18 stk

Bildene settes inn her

Referanser: 1. Lium B, Egeli AK, Ytrehus B, Grøndalen T, Gjein H: Ledd – og klauvsjukdommer hos gris. Nor Vet Tidsskr 2002; 114: 209-212. 2. Straw BE, Zimmermann JJ, D´Allaire S, Taylor DJ, eds. Diseases of swine, 9th ed. Blackwell Publishing, 2006: 89 og 778. 3. Egeli AK, Framstad T, Sunde M, Waage S: Halthet hos spedgris. Nor Vet Tidsskr 2001; 113: 615-625. 4. Zoric M, Sjølund M, Persson M, Nilsson E, Lundeheim N, Wallgren P: Lameness in piglets. Abrasions in nursing piglets and transfer of protection towards infections with Streptococci from sow to offspring. J Vet Med B 2004; 51: 278-284. 5. Zoric M, Nilsson E, Lundeheim N, Wallgren P: Incidence of lameness and abrasions in piglets in identical farrowing pens with four different types of floor. Acta Vet Scand 2009; 51:23