lBlender vinduer

lBlender vinduer

Merethe Sund og Dag Jøran Einvik på Sømna blender vinduene for å få opp antall avvente i grisehuset.

Sømna, Nordland  Vi er på gården Bøvold på Helgeland. Her har Merethe Sund (37) og Dag Jøran Einvik (37) bygd både grisehus, redskapshus, kufjøs og siloer siden de tok over drifta for 11 år siden. I kufjøset er det dessuten satset på melkerobot.

Grisehuset måler 21 x 56 meter, og sto ferdig i 2004 eller rett før byggekostnadene føk i været. – Det kostet oss 5,3 millioner, forteller Dag Jøran. Da er det kombinert produksjon, sju ukers puljedrift og tre FTS- avdelinger med 16 binger. Nå vurderer de å øke produksjon til 24 i pulja og selge noen smågriser. Det kan blant annet gjøres ved å ta i bruk utlastningsrommet og å kjøpe bedekningsklare ungpurker.

Blender vinduer

Det som er litt spesielt hos Sund/Einvik er at de blender vinduene i fødeavdelingen. De lange lyse sommernettene i Nordland er herlige, men ikke alltid like gunstige for grisen. Spesielt den ene FTS-avdelingen som har vinduer på to sider er vanskelig. Ihjelligging og smågristap blir større her. Løsningen er å teipe igjen vinduene med svart plast. Dessuten slår de av nattlyset. Dette tror de hjelper. – Vi har litt over 25 avvente per purke og år i dag. Trolig kan vi klare enda flere, men enkelte puljer drar ned. Siste pulje som ble avvent var nede på 10,3. Svart plast kan kanskje være løsningen, tror Merethe. Da trekker smågrisen lettere inn i smågrishjørnet.

25 avvente er et bra resultat på landsbasis. Men på Helgeland er dette omtrent gjennomsnittet. Nå ligger Helgeland trolig høyest i landet på antall avvente.

– Vi har et veldig bra svinemiljø, gode rådgivere og produsentene som pusher hverandre, mener Merethe.

Taper på myse

Med gode resultater, høy kjøttpris og også rimelig fôr er Helgeland trolig det sted i landet der svineproduksjon er mest lønnsom i dag. Einvik/Sund bruker i dag myse som gir rimeligere fôr. Men TINE har ikke snudd i sine nye myseplaner, og neste år er det stopp. – En slaktegrisprodusent som fôrer fram 2100 slaktegris taper kr 150 000 per år på dette vedtaket, sier rådgiver Arne Flatmo i Nortura. En kombinert produsent opp mot konsesjonsgrensa taper også et sekssifret beløp på å erstatte myse med kraftfôr.  

– Men det er noe vi nå har lagt inn i kalkylene. Det er de som bygger nytt som vil slite med å få regnestykkene til å gå opp, sier Dag Jøran.  Og byggekostnader er høye i Nord Norge. Som eksempel fikk en bonde nylig en kalkyle på over 13 millioner for et nytt grisehus. Samme grisehus i Rogaland hadde trolig kostet rundt 9 millioner.

Slaktegrisprodusent er avløser

Bøvold har en person fast ansatt i tillegg til at både Dag Jøran og Merethe jobber fullt på gården. Den ansatte er Bjørn Torstein Arnes (37)som selv snart skal ta over gård med slaktegrisproduksjon på Sømna. Likevel fortsetter han å være ansatt på Bøvold. Både Einvik, Sund og Arnes er for øvrig gamle klassekamerater som går godt sammen. – Vi er veldig godt fornøyd med jobben Bjørn Torstein gjør. Slik det fungerer i dag er det han som har ansvaret i kufjøset, Merethe er i grisehuset og så kan jeg ta meg av båten, smiler Dag Jøran og inviterer Svins utsendte på båttur.

Bøvold i Sømna

470 dekar jord (leier 70 daa)

360 000 l melkekvote

Kombinert svineproduksjon, ca 50