Lavt fôrforbruk viktig nøkkel til bedre økonomi

Sjøl om vi vet at fôrutnyttelsen til slaktegrisen betyr mye for økonomien, har det ikke skjedd vesentlige endringer de ti siste åra. Derfor er det god grunn til å fokusere på optimalisering av fôrforbruket.

Lavt fôrforbruk viktig nøkkel til bedre økonomi

Både i Danmark og Norge ser vi at det har vært liten endring i fôrforbruket de siste årene, mens tilveksten har steget, konstaterer Heidi Boel Fredriksen fra Sønderjysk Svinerådgivning. I sitt foredrag på svinekongressen i Herning før jul sa hun at den avlsmessig framgangen skal være der, men en del støyfaktorer i produksjonen gjør at vi ikke ser framgangen like godt i praksis.

Det er på høy tid å se nærmere på optimalisering av fôrforbruket i den enkelte besetning. I 2003 var gjennomsnittlig fôrforbruk 2,83 Fe/kg tilvekst i Danmark og 2,78 i Norge. Generelle tiltak for å redusere fôrfôrbruket er å vurdere riktig råvare -og næringsstoffsammensetning, karbohydratspaltende enzymer, kjønnsvis framfôring, lite toksiner i fôret, samt unngå fôrspill.

FÔRSTYRKENS INNFLYTELSE

Når fôrstyrken økes stiger daglig tilvekst, fôrforbruket synker, mens kjøttprosenten holder seg stabil opp til et visst nivå. Stiger fôrstyrken utover det optimale området stiger fôrforbruket og kjøttprosenten faller kraftig.

FÔRSPILL

Fôrspill kan i mange besetninger være en vesentlig faktor som gir økt fôrforbruk. Fôrautomatenes utforming, justeringsmuligheter og dimensjonering i forhold til grisenes størrelse er blant de vesentligste faktorene som påvirker fôrspillets omfang. Fôrspillet påvirkes av grisenes alder. Fôrspill i forhold til fôrforbruk er størst når grisene er små og avtar når grisene blir eldre. Et fôrspill på 5 % tilsvarer en dårligere fôrutnyttelse på 0,1 FEg per kilo tilvekst eller 8–9 kroner per slaktegris under danske forhold, og ca. 20 kr per slaktegris med norske fôrpriser.

FÔRAUTOMATER

Enkle tørrforingsautomater uten vann gir større fôrspill enn enkeltdyrsautomater og rørfôringsautomater med vann. Noe av dette skyldes at grisen får korte og hyppige eteperioder med fare for større spill når de til stadighet går fram og tilbake mellom fôrautomaten og drikkeplassen.

Fôrautomatenes utforming, og dermed grisenes tilgang til fôret, har også betydning for fôrspillet. Har små griser vanskelig for å nå fôret, trår de opp i troa og drar med seg fôr ut igjen på gulvet med klauvene.

Det er også viktig at fôrautomatene justeres korrekt slik at grisen får det nødvendige fôropptaket, men samtidig minimerer risikoen for fôrspill. Overfylte troer gir selvsagt stor sjanse for fôrspill på gulvet (bilde 1). Det er en fordel om enkle tørrforingsautomater og enkeltdyrsautomater går tomme en gang i uka, slik at belegg og rester unngås.

Avhengig av automaten vil et akseptabelt fôrspill være på 0,5–2 %.

MJØL KONTRA PELLETS

Ved tørrfôring gir pelletert fôr generelt bedre fôrutnyttelse enn mjølfôr. I flere danske undersøkelser har mjølfôr i gjennomsnitt gitt 0,17 FEg dårligere fôrutnyttelse per kilo tilvekst i forhold til pelletert fôr. I praksis er det oftest hjemmeblandere som bruker mjølfôr, og de kan minimalisere denne forskjellen ved at de jevnlig kontrollerer blandesikkerhet, partikkelfordeling og fôrspill.

Pelletert fôr har den fordelen at det er finere malt. Mjølfôr har ulemper ved at det er større risiko for fôrspill og avblanding. Finmalt korn forbedrer fôrutnyttelsen, men øker også risikoen for magesår og salmonellaproblemer. Hjemmeblandere må derfor sikre seg at de maler fint nok til å ha en god fôrutnyttelse, men også har grovt nok fôr til å gi struktur og god magehelse. Et viktig redskap i denne forbindelse er sikteapparatet «Bygholm» (bilde 2). I en blanding med soya, samt bygg og hvete i forholdet 25/75 anbefales følgende partikkelfordeling etter maling (volumbasert):

Under 1 mm: 40–45 % 1 mm–2 mm: 50 % 2 mm–3 mm: 5–10 % Over 3 mm: 0 %

Sikteprofilen bør kontrolleres hver 14. dag. Slaktegris utnytter stivelse i kornråvarer nær 100 %, slik at innholdet av stivelse i gjødsel er et godt mål på om malingen av kornet er riktig. Finner vi stivelse i gjødsla er det er tegn på at fôret er for grovt malt. Anbefalte tiltak for å oppnå lavt fôrforbruk ved bruk av pellets er å ha god pelletskvalitet slik at en unngår støv og løsmjøl, bruke enkeltdyrsautomater med vann, og ved kjønnsvis oppfôring bruke rørfôringsautomater til purker og enkle tørrfôringsautomater til kastrater.

SEPARASJON

Separasjon kan være et problem med hjemmeblanding og bruk av mjølfôr, og oppstår typisk dersom der er feil på doseringsanlegget, utilstrekkelig blanding av fôret, slitasje og belegg, eller separasjon i silo eller fôringsanlegg. Konsekvensen av separasjon er at grisen ikke får tildelt ønsket mengde av ulike næringsstoffer og det blir ubalanse i tilførslene, noe som kan resultere i dårligere produksjonsresultater. Utilstrekkelig maling av soya er et eksempel. Først på strengen av fôringsanlegget vil de fineste partiklene fôres ut, mens den «hele» soyaen lett følger med til slutten av rørstrengen. Resultatet er at grisene først på runden til fôringsanlegget får for lite protein og de sist på ruta blir overfôret med protein. Separasjon kan kontrolleres ved hjelp av fôrprøver eller visuelle prøver først og sist på fôrstrengen. Å se på farge og konsistens på gjødsel kan også gi indikatorer på separasjonsproblemer (bilde 3 og 4).

VÅTFÔR

Ved våtfôring er restriktiv fôring å foretrekke framfor appetitt. Det gir mulighet for å styre fôrtildelingen i den enkelte binge og kontrollere fôrforbruket nøye. For å oppnå et best mulig resultat ved restriktiv våtfôring må fôrkurven være tilpasset den enkelte besetning, det vil si fôropptak, daglig tilvekst og kjøttprosent.

Ligger kurven for høyt kan dette gi fôrspill, dårlig fôrutnyttelse og dårlig kjøttprosent. Ligger kurven for lavt kan dette gi for lav tilvekst. Selv om fôrkurven er godt tilpasset, er det ofte nødvendig å justere den daglige utfôringen i enkeltbinger etter appetitt.

VANNFORSYNING

Væskemangel gir nedsatt fôropptak og tilvekst. Ved for lavt fôropptak blir den næringen som opptas primært brukt til vedlikehold framfor kjøttavleiring. Det er derfor viktig å jevnlig kontrollere vannforsyningen først og sist på røret. De danske anbefalingene til slaktegris sier at ytelsen skal være 0,8 – 1,2 liter per minutt. Dette kan lett kontrolleres ved hjelp av litermål og klokke med sekundviser.