Lavt antibiotikaforbruk i norske besetninger

Lavt antibiotikaforbruk i norske besetninger

Norge har et svært lavt forbruk av antibiotika til gris. I Danmark brukes det nesten ti ganger så mye antibiotika per kilo produsert svinekjøtt som i Norge.

Tall for 2004 viser at totalforbruket av legemidler til dyr i Norge har holdt seg temmelig konstant fra 2000 og fram til nå.

Beregninger indikerer at det brukes mindre enn 6 mg antibiotika per kg produsert svinekjøtt (1 mg = 1 tusendels gram). I andre land brukes betydelig mer enn dette, f.eks brukes det i Danmark nesten ti ganger så mye antibiotika per kilo produsert svinekjøtt som i Norge.

I en pressemelding fra Danske Slagterier skriver de at forbruket av antibiotika i danske svinebesetninger har vist en økning siste året, og dette antar de skyldes en økning i antall tilfeller av PMWS. Likevel hevdes det at Danmark, sammenlignet med de fleste andre land, har et svært lavt forbruk av antibiotika til svin, og de oppgir at det sist år ble brukt 0,05 gram (dvs 50 mg) antibiotika per kg produsert svinekjøtt.

HVORDAN ER DET I NORGE?

Nasjonalt folkehelseinstitutt samler inn salgsdata for legemidler til dyr i Norge, og ut fra disse tallene er det estimert at det i 2004 ble brukt totalt 5752 kilo veterinære antibiotikapreparater. Vi har imidlertid ikke salgstall fordelt på den enkelte dyreart, fordi flere av preparatene kan brukes til flere dyrearter. Men det såkalte «Fossumutvalget» estimerte i 1997 at av det totale forbruket av antibiotika til dyr brukes om lag 11 % til gris. Bruker vi disse tallene, kommer vi til et totalforbruk av antibiotika til gris i Norge i 2004 på 632 kilo.

Det ble i 2004 slaktet mer enn 1,4 millioner griser med en total slaktevekt på 112 millioner kilo. Hvis vi går ut fra 112 000 000 kilo kjøtt og 632 000 000 milligram antibiotika, ser vi at dette tilsvarer 5,6 milligram antibiotika per kilo produsert svinekjøtt, mens altså Danmark oppgir 50 mg per kilo svinekjøtt.

Av den totale mengden veterinære antibiotikapreparater som er solgt i Norge, er ca 1700 kg preparater som er helt uaktuelle å bruke på gris (blant annet til behandling av jurbetennelse hos kyr, og preparater som bare brukes til smådyr). Selv om de resterende 4000 kg kun ble brukt på gris (altså ikke noe forbruk på storfe, småfe, hest og kjæledyr, noe som jo ikke er tilfelle) kommer vi opp på et forbruk på 35 milligram antibiotika per kilo produsert svinekjøtt.

Tallene for siste år viser videre at det har vært en nedgang i forbruket av tiamulin, som brukes utelukkende til gris. Videre har det vært en nedgang i forbruket av tetracyklin og enrofloxacin, mens andelen av penicillin har økt. Dette er en utvikling i samsvar med norske faglige anbefalinger, og er en gledelig og ønsket utvikling.

Antibiotika brukes for å behandle sjukdom. I en del land (f.eks. USA) tilsettes fortsatt antibiotika i fôret for å øke tilveksten hos griser. I Norge har ikke antibiotika vært brukt som fôrtilskudd de siste 10 årene, og heller ikke i Danmark brukes antibiotika som vekstfremmer i svineproduksjonen i dag.