Stikkord:
Lavere priser kompliserer drifta
– Det er klart at fallet i smågrispris skaper problemer for oss produsenter. Vi har akkurat investert i ny driftsbygning, og nå er de økonomiske forutsetningene som vi la til grunn for drifta sterkt endra.
Lars og Hilde Selheim på Voss har FTS-produksjon, og er kanskje ikke så utsatt for svingninger i markedet som de som ikke fôrer fram grisene sjøl. Men det betyr slett ikke at de ikke er påvirket av priskuttet på nærmere to hundre kroner grisungen. Det som har skjedd gjør kraftige innhogg i økonomien.
FLEKSIBILITET
– Nå er det ikke sånn at vi ikke greier oss med de prisene som gjelder nå. Men det skyldes nok at vi har lagt opp til å kunne være så fleksible som mulig, forteller de to.
Gården Selheim ligger tre timers gange fra fjorden etter gammel regning, og allerede på 1300-tallet var det gårdsdrift her. Lars innrømmer at det er fare for å bli introvert på et slikt sted, men han vil gjerne leve livet slik det er her på farsgården.
Både han og kona har prøvd andre ting. Lars er registrert revisor, og kona Hilde er veterinærutdannet. Begge jobber delvis utenfor gårdsdrifta ennå, og vil nok fortsette med det. Men Hilde, som jobber på en dyreklinikk, har merket seg at det er behov for tilgjengelig veterinær på kveldstid og i helger. Derfor har de lagd lokaler til en liten klinikk i driftsbygningen ved siden av grisefjøs og kuer. Så det blir liv og røre framover.
– Det er vel dette vi tenker på når vi snakker om fleksibilitet. Vi har ikke hatt lyst til å satse alt på ett kort, og den markedsreguleringen som vi nå opplever på gris er vel et godt signal om at vi kanskje ikke har tenkt helt feil, sier de.
VAR VENTET
Begge har fulgt utviklingen i grisemarkedet ganske tett. Derfor var de ikke overrasket over at det kom en justering nå. Etter et par år med relativt gode priser, og derpå følgende vekst i etableringer og produksjon, ventet de en justering. Det var nok litt overraskende at priskuttet ble så stort som det gjorde i første omgang, men retningen var ikke overraskende.
Med 35 purker og FTS-drift får de tak i noen stordriftsfordeler. Drifta er lagt opp for å gi frihet til å ta del i litt arbeidsliv også utenfor gården. De har grising to ganger i året, og prøver å se positivt på at de kanskje ikke går så fort lei ved å legge opp drifta slik.
– Vi vet at vi må være kontinuerlig i grisehuset den siste uka i mai og ei uke i november. Vi vet også at det er sammenheng mellom hvor mye vi følger med og hvor mange avvente vi får per purke, forteller de. Ved siste grising fikk de et snitt på 11,7, men det er et tall de håper på å forbedre en del.
LIKVIDITETSSTYRING
– Hva er negativt ved FTS-drift?
– Tja, det er vel lite som er direkte negativt, synes Hilde og Lars. Men de innrømmer at det kan være en del utfordringer. Selv om de får mer fritid og færre arbeidstimer per purke enn rene smågrisprodusenter, er det mye å passe på.
Spesielt gjelder dette likviditetsstyringen. Man binder ganske mange penger over lengre perioder, og utsetter seg dermed også for risiko i fall det skulle oppstå sjukdom. Pengestrømmen må derfor planlegges.
– Og så skader det jo ikke om man har et greit forhold til banken, smiler Lars.
Og det har han naturligvis rett i. Smågrisprisen er 150 kroner lavere nå enn da bestemte seg for å bygge. Med det antallet slaktegris de selger hvert år betyr overproduksjonen om lag 200.000 kroner i tapte inntekter. Det skal ryggrad til å bære slikt.
Men de har nå skaffet seg et grisehus med mekanikk og tekniske hjelpemidler som gjør at drifta går ganske rasjonelt og greit. En grisebonde må tåle at det svinger mellom gode og dårlige tider.
– Utfordringen er å styre virksomheten slik at vi ikke blir for sterkt preget av svingningene, smiler de to.