Landsvinpurka er verdens mest bærekraftige gris

Svin nr. 9 – 2022. Bildet: Professor Odd Vangen fra NMBU er professor i husdyravl og genetikk ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Foto: Tom E. Holmlund

Hvert år fra 2014 til i dag har avlsarbeidet medført redusert utslipp av klimagasser med 1,2 prosent. Professoren – som selv har sittet i over 30 år i Norsvins avlsråd – forteller at det både geno­typisk og fenotypisk har vært en klar reduksjon i utslipp over tid på grunn av avlsarbeidet i Norge.

– Jeg kjenner hele historien. Men det er jo fordi jeg har vært med i så mange år. Og det er grunn til å skryte av Norsvin. Jeg er stolt av arbeidet de har gjort og som de gjør i dag, sier han.

Startet på 50-tallet
Vangen mener vi må gå tilbake til hvordan den norske grisen har utviklet seg siden Norsvin startet med avl på 50-tallet og fram til dagens definisjon på bærekraftig avl. 

– Bærekraftig avl defineres ut fra fem ulike kriterier. Det første er å avle for flere ulike egenskaper samtidig. Det kan virke selvsagt. Men det var ikke det før. Da var det gjerne spekk og tilvekst i veldig mange år i svineavlen, sier Vangen. 

Så mener Vangen at det langsiktige perspektivet i avl er viktig. 

– Hvilke egenskaper en skal avle på er helt avhengig av hvordan framtida vil være. Det er fordi genetikken endrer seg over tid. Langsiktighet er viktig for å sikre en bedre balansert biologi i dyrene. For eksempel må fruktbarhet og gode moregenskaper sammen med smågrisoverlevelse balansere. Det nytter ikke å avle for store kull hvis en ikke samtidig avler for større overlevelse på smågrisene, og forbedrer purkenes evne til å ta vare på grisungene som fødes.

Naturlig miljø
Det tredje kriteriet professoren mener har betydning for bærekraft er å registrere egenskapene i grisens naturlige miljø.

– På gris betyr jo det først og fremst feltregistreringer. Feltregistreringer er det en registrerer ute hos bonden. Fruktbarhet, overlevelse og alt det som ligger i Ingris, samt unggrismåling av spekk og tilvekst, sier Vangen.

Biologiske begrensninger er et fjerde kriterium.

– Av og til avler vi på noe uten helt å ha oversikt over hva som skjer med andre egenskaper. Det behøver ikke være egenskaper som er en del av avlsmålet, men det kan være egenskaper som påvirker helse. Når man eksempelvis avlet for spekk og tilvekst, medførte det beinproblemer. Å bare avle for magrere slakt, gir dårligere kjøttkvalitet. Alle dyrearter har sine biologiske begrensninger, sier Vangen.

Redusere innavl
Det siste kriteriet handler om å ha store nok populasjoner slik at innavlsøkning hindres.

– Dette har ikke vært en stor utfordring på gris i Norge, men heller en større utfordring på de andre artene. Blant annet kyr. Jeg jobber jo en del med hundeavl om dagen, og har vært fagperson i rettsaker mellom dyrebeskyttelsen og Norsk Kennelklubb. Mange av hunderasenes problemer skyldes rett og slett innavl. Dersom den effektive populasjonsstørrelsen er liten, klassifiserer vi rasen som kritisk truet eller sårbar. Det er utarbeidet felles klassifiseringskriterier for husdyrrasene i verden, som beskriver deres status i forhold til populasjonsstørrelse og fare for slektskapsavl, sier Vangen.

Når Vangen ser tilbake på utviklingen av grisen i Norge, mener han at svineavlen har tatt innover seg mange av de kriteriene som gjelder for bærekraftig avl.

– I begynnelsen var det søkelys på få egen­skaper. Da var en i ferd med å lage et landsvin som hadde beinproblemer og dårlig produktkvalitet. Derfor ble det etter hvert tatt inn flere egenskaper. Fôrutnytting, kullstørrelse og andre fruktbarhetsegenskaper samt produktkvalitet for å nevne noen.

Kjøttkvalitet er viktig
Produktkvalitet eller kjøttkvalitet er viktig for forbruker. Å ta hensyn til forbruker er også bærekraft, mener professoren. Revolusjonen kom først da Norsvin begynte med krysningsavl. 

– Fram til slutten av 80-tallet jobbet vi med EN rase. Norsk landsvin. Så begynte vi med utprøving av to raser. Vi testet ut alle typer egenskaper både på duroc og hampshire. På basis av undersøkelsene ble duroc valgt. Duroc ble blant annet valgt fordi den var rasen i verden med mest intramuskulært fett. Forbrukeren ønsket dette fordi det gjør mye med smaken, forklarer han.

Poenget med krysningsavl var at man hadde faregenskapene til durocen og moregenskapene til landsvinet. CT-scanning kom på banen etter hvert. Først på Ås, deretter på teststasjonen på Bjørke og nå på Delta i Vang.

– CT-scanning gav nye muligheter for produktkvalitet og helseegenskaper. Når vi nå i dag snakker om avlsmål for duroc og landsvin er det over 20 egenskaper i avlsmålene. I det store bildet om bærekraft i avl handler det ikke bare om fôrutnyttelse og magerhet – altså økonomien for bonden. Vi må også ta hensyn til samfunnsansvar og forbrukerens ønsker og behov, sier Vangen.

Verdensledende
Professoren mener at Norsvin har vært ledende rundt bærekrafttenkning i avlsarbeidet i verden. 

– Det er ikke sikkert at selskapet har vært like bevisst alltid, og det har vært store diskusjoner rundt egenskapene i avl. Men over tid ser jeg at Norsvins arbeid er et godt eksempel på verdensledende utvikling av bærekraftig avlsmål med så mange egenskaper vi i dag har.

Det har vært mange populasjoner og avlsselskap som har kommet etter med å øke antall avlsmålsegenskaper, men Vangen er ikke i tvil om at landsvinpurka har et genetisk forsprang og derfor er så etterspurt internasjonalt.

– At Norsvin er en internasjonal aktør, skyldes jo først og fremst landsvinpurka og avlsarbeidet over tid. Så må vi ikke glemme at vi har store fordeler med gode egenskapsregistreringssystemer i Norge. Til sammen har det gjort at landsvinpurka er det fremste eksempel på bærekraftig avlsmål og er derfor ettertraktet som vare, sier Vangen.

Avlsmål for bærekraft?
Hvis avlsmålene skulle konsentreres om å redusere klimagasser i framtida, så konkluderer Eli Johanne Gjerlaug-Enger og de andre forskerne som har jobbet med dette at det bør legges enda større vekt på fôrutnytting, avvente griser og overlevelse.

– Den neste utfordringen er altså å løfte bære­-
kraft og avl til et nytt perspektiv. Jeg har ikke svaret på det, men jeg tror konklusjonene forskerne har kommet med så langt er korrekte, sier Vangen.

Norge kommer ellers godt ut sammenliknet med andre land når det gjelder utslipp av klimagasser i svineproduksjon. I forhold til mange land har den norske grisen halve klimafotavtrykket.

– I følge Gjerlaug-Enger og de andre forskerne skyldes det at vi har mye lokalt produsert fôr, en helsestatus som muliggjør minimal bruk av antibiotika, det kalde klimaet vårt og hvordan vi håndterer og lagrer gjødsla gjennom hele vinteren. Dette er de fire faktorene forskerne peker på som gjør at Norge kommer godt ut, avslutter Vangen.