Stikkord:
Lakserester til grisunger og kyllinger
Det er mulig å utnytte restråstoff fra oppdrettsnæringen på en bedre måte enn i dag, blant annet som en viktig proteinråvare i husdyrproduksjon, viser ny doktorgradsstudie.
Margareth Opheims doktorgradsarbeid viser at enzymatisk hydrolyse av restråstoff fra laks gir høyverdig protein for tilsetning i husdyrfôr.
Økt bærekraft
Å bruke det til dette formålet betyr bedre utnyttelse av restråstoffet, og økt bærekraft i både akvakultur og husdyrproduksjon, noe som vil bli viktig fremover. Norge produserer årlig 1,3 millioner tonn atlantisk laks. Etter sløying og filetering er det igjen 336 000 tonn restråstoff som ikke kan brukes til menneskemat. Dette restråstoffet inneholder mye protein av svært høy kvalitet som kan utnyttes bedre enn i dag. I dag blir omtrent 50 prosent av restråstoffet syrekonservert til lakseensilasje, og brukes som råvare i fôrindustrien. Det er imidlertid mulig å produsere mer høyverdige produkter av restråstoffet med mer skånsom og styrt prosessering. Ved hjelp av teknologiske løsninger som enzymatisk hydrolyse er det mulig å skille ut høyverdig protein fra dette materialet og utnytte det bedre enn i dag. Ved enzymatisk hydrolyse blir proteinet brutt ned til små peptider og frie aminosyrer i en vandig løsning som kalles lakseproteinhydrolysat. Det viser seg at hydrolysater som inneholder peptider blir absorbert mer effektivt i tarmen enn både intakt protein og frie aminosyrer. I tillegg har marine peptider potensielle funksjonelle og bioaktive egenskaper.
Restråvare med høy næringsverdi
Det overordnede målet med Margareth Opheims doktorgradsarbeid var å utvikle en proteinråvare basert på restråstoff fra lakseoppdrett, og at denne råvaren skulle ha en høyere næringsverdi enn fiskemel som tradisjonelt brukes i fôr til kylling og smågris. Gjennom studien har Opheim funnet ut at lakserestråstoff som tradisjonelt har lav verdi, kan utnyttes på en effektiv måte ved kontrollert håndtering under hele prosessen fra slakt via enzymatisk hydrolyse og til separasjon av ulike næringsstoffer. Hun fant også at sammensetningen av proteinfraksjonen (lakseproteinhydrolysatet) reflekterte sammensetningen i lakserestråstoffet, og at naturlige enzymer i slo er tilstrekkelig for en effektiv hydrolyse av restråstoff som inneholder slo. Tilsetting av kommersielle enzymer er derfor ikke nødvendigvis økonomisk lønnsomt i en industriell hydrolyse.
Bedre tarmutvikling i smågris og kylling
Smågriser og kyllinger er utsatt for fordøyelsesforstyrrelser og redusert vekst i løpet av de første 14 dagene etter henholdsvis klekking og avvenning. Lakseproteinhydrolysat i fôr til slaktekylling ga økt tilvekst de første 10 dagene etter klekking. Det resulterte også i bedre tarmutvikling i de fremre delene av tarmen, sammenlignet med kylling som fikk et fôr basert på planteproteiner. Hos smågriser ga ikke laksehydrolysat noen økt tilvekst, men også her var tarmutviklingen bedre hos gris som ble fôret med lakseproteinhydrolysat enn hos de som fikk planteproteinbasert fôr. Studiet har vist at det er mulig å utnytte restråstoff fra oppdrettsnæringen på en bedre måte enn det tradisjonelt gjøres i dag, og at lakseproteinhydrolysat kan være en viktig proteinråvare i husdyrproduksjonen. Lakseproteinhydrolysat har dessuten positive effekter på tarmutviklingen hos både kylling og gris, i tillegg til at det gir økt tilvekst og bedre fôrutnyttelse hos kylling. Margareth Opheim disputerte 4. desember 2015 for graden ph.d. ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med avhandlingen “Hydrolysis of Atlantic salmon (Salmo salar) rest raw materials Influence of process conditions and evaluation of hydrolysate in diets for broiler chickens and piglets”.