Publisert: 03.05.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Laksefiskere, grilling og spelt

Aunemo er en gammel gård, og derfor sentralt plassert i Fannrembygda. Her er det gangavstand til lakseelva Orkla, industriarbeidsplasser i oljeindustrien og hovedveien mellom Ålesund og Trondheim.


Laksefiskere, grilling og spelt

Aunemo er en gammel gård, og derfor sentralt plassert i Fannrembygda. Her er det gangavstand til lakseelva Orkla, industriarbeidsplasser i oljeindustrien og hovedveien mellom Ålesund og Trondheim.

 

Dette har skapt muligheter for inntekt og sysselsetting ut over det som er vanlig i mange bygder. Margrethe og Ola har derfor bygd opp flere ben å stå på i tillegg til grisen. For åtte-ni år siden startet de å leie ut laksevall sommerstid, overnatting og frokost i den gamle, fredete hovedbygningen, samt til grupper og firmaer som gjerne er knyttet til de mange industriarbeidsplassene som ligger i Orkanger. Mange av dem er oljerelatert, men akkurat den dagen Svin er på besøk skal Margrethe forberede grilling av svinekjøtt til ei gruppe fra tilhengerprodusenten Orkla, som sikkert mange av Svins lesere har hatt på slep mer enn en gang.

 

DE FLESTE HAR NOE Å BY PÅ

– Dette er naturligvis et pluss for de som greier å utnytte de aktivitets- og inntektsmuligheter som finnes. Men det har også ei negativ side; for ungdommen blir det mindre attraktivt å satse på ei framtid for eksempel som svineprodusent. De tjener pengene lettere andre steder. Mange tjener 400 000 på oljerelaterte jobber på dagtid. De vil nok overta gardsbrukene etter foreldre sine, men jeg frykter at det ikke er så mange som begynner med gris. Avløser’n min tjente for eksempel over 300 000 kroner bare som lærling i Nordsjøen i fjor, forteller Ola.

Men sjøl om forholdene er spesielt gunstige for attåtnæringer på en eiendom som Aunemo, så er Olas erfaring at de aller fleste norske bønder har noe å tilby hvis de bare tenker etter. Bare det å se en grevling i skumringen, ei elgku som svømmer over elva, eller kort og godt hverdagslige naturopplevelser som vi ikke tenker over gjør inntrykk på mellomeuropeere som kommer fra folketette områder. Vi tar som regel naturen for gitt. Men den er ingen selvfølge for folk fra andre land. Naturen er ikke åpen og tilgjengelig slik som hos oss.

 

LEIER UT TIL LAKSEFISKERE

De leier fiskevall av andre bønder og grunneiere, vall som de så leier ut videre til tyske og sveitiske fiskere som leier seg inn i den fredete hovedbygningen. Og de er fluefiskere med stor f. Ingen som snakker om sluk eller mark der i gården nei, ler Margrethe.

De fører grundige og informative fiskejournaler, og her overlates intet til tilfeldighetene. Kun tre er på samme vallet til enhver tid, og så roterer de slik at det varierer hvilke vall de fisker på. Ordnung muss sein. 12 timer på hvert vall. Da skifter de, sharp. Og de fisker til alle tider av døgnet. Sommeren er derfor ei tid som Ola og Margrethe langt på vei har avskrevet. Da krever turistene dem så å si døgnet rundt. Et reller annet er det bestandig.

Stort sett er det eldre karer som kommer. Den eldste de har hatt var 83 år.

 

GRILLMESTER’N

Men det er flere bein å stå på. Fire svineprodusenter har dannet et lite firma som de kaller Grillmester’n, og de tar på seg store og små oppdrag sent og tidlig. De har spesialutstyrte vogner som griller hele og halve griser, motorisert så vel som manuelt. Vognene er sogar godkjent av Mattilsynet.

Sammen med Margrethe Kvaale er Kari Garberg, Bjørn Ivar Melvold og Per Arne Melby med i Grillmester’n. Sistnevnte kjøper forresten smågrisene til Kvaale, og han har etablert sin egen gardsbutikk i Orkanger.