Publisert: 01.01.2017 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Kvikk lunsj med pappa hver onsdag

Den skal tidlig krøkes som god grisekokk skal bli. Elise går i barnehagen fire dager i uka, og Sindre går tre. Men hver onsdag er begge hjemme med pappa på gården og i grisehuset.


Kvikk lunsj med pappa hver onsdag

Den skal tidlig krøkes som god grisekokk skal bli. Elise går i barnehagen fire dager i uka, og Sindre går tre. Men hver onsdag er begge hjemme med pappa på gården og i grisehuset.

 

– Ja, det er jo litt hyggelig. Jeg blir naturligvis ikke like effektiv på onsdager som ellers i uka, men vi velger å prioritere slik. Vi avvenner på mandager og torsdager, og får dermed de største arbeidstoppene da. Forhåpentligvis er dette bra både for ungene og for meg. I hvert fall har det fungert greit hittil. Vi har også kårfolk på gården som er til nytte og hygge når det trengs, sier Tor Henrik Jule på Naust Nordre på Mære i Steinkjer, Nord-Trøndelag. Han er svineprodusent og bonde på hel tid, mens kona Ketty Oslo Jule, som kommer fra Danmark, for tida frister tilværelsen som student ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.

 

LOKALKJENDISER

Ungene og resten av familien har for øvrig blitt riktig vant til å bli fotografert både i grisebingen og ved kjøkkenbenken. Trønderavisa har nemlig fulgt familien i hverdagen over en lengre periode, fra april til oktober, så de begynner å komme ganske høyt opp på rankinglista over lokale kjendiser. Både unger, foreldre og kanskje også de brune grisene er etter hvert godt vant til trønderpressens blitzregn.

 

REN DUROCPRODUKSJON

Det driver spesialisert produksjon av avlsråner på kontrakt med Gilde Norsk Kjøtt. Jule driver en av landets 11 rene durocbesetninger, og etter hvert blir det kanskje mer enn produksjon av avlsdyr og vanlige griseslakt fra gården. Hvis Gildes fagsjef på gris får realisert det han antydet i forrige nummer av Svin, så blir det kanskje snart rent durockjøtt å få som salgsvare i butikkene. Det blir noe helt nytt. For med så mange produsenter i farlinjeavlen, så blir det også en god del slaktegriser til overs når norocprodusentene har fått sin nødvendige fardose av duroc.

– Det kan jo bli artig. Rent durockjøtt smaker fortreffelig, og det hadde vært fint om en kunne gjøre også dette til et nisjeprodukt. Nye lanseringer kan virke positivt for totalinteressen for svinekjøtt, tror Tor Henrik Jule.

 

MANGE UNGPURKER

Det er 5,5 ukers puljedrift i besetningen, som teller ca 80 årspurker. Med hele 60 prosent førstekullspurker blir det raske generasjonsmessige intervall. Dette er naturligvis en fordel med tanke på den avlsmessige framgangen.

– Men jeg skal ikke legge skjul på at det skaper noen utfordringer for meg å drive med så mange ungpurker. Jeg vil helst ha samla puljer innenfor en periode av ei uke, men erfaringsmessig er det vanskelig å unngå at det blir 14 dager mellom første og siste purke som griser, sier Tor Henrik.

Da er det godt å ha et fleksibelt grisehus med god plass til etternølere.

 

FOR STORE TAP

De får cirka 15–16 avvente grisunger per årspurke i gjennomsnitt. Gjennom avtaler med kjøttsamvirket kompenseres det for merarbeidet ved å drive en avlsbesetning som dette, samt for lavere produksjon i form av antall smågriser.

Men tapene har vært i største laget, faktisk i overkant av 20 prosent i perioder. Og det er naturligvis ikke særlig oppmuntrende når rasen fra før gir atskillig færre grisunger enn vanlige landsvinkrysninger. Jule tror at dette skyldes koksidier.

– Etter at vi startet med behandling mot dette for en måned siden har grisene blitt triveligere, de vokser bedre, og dødeligheten har gått ned. Vi startet veiing på 25 dager igjen for å sammenligne med tidligere målinger, og det går rette veien. Siste pulje ligger an til 12 prosent dødelighet etter fjorten dager. Det er også nok, men det er i hvert fall mye bedre. Det er litt hyggeligere å gå i grisehuset nå, sier Tor Henrik.

 

UTVELGELSE VIKTIG

Brunstkontroll og inseminering til rett tid er alfa og omega i en besetning med så høy førstekullsprosent som denne. Riktig utvelgelse av råner og purker er også avgjørende viktig.

– Denne jobben er nok litt spesiell i en slik besetning sammenliknet med en vanlig smågrisbesetning. Oppdraget krever at den som steller kjenner besetningen godt, og vet hvilke kriterier som er viktige. Faren til Tor Henrik, Ivar, er også med i drifta for fullt. Men han synes det er godt å slippe ansvaret, og han går hjem før kveldsstellet begynner.

– Men uten han hadde det vært umulig å ha ungene så mye hjemme samtidig som Ketty studerer på full tid, sier Tor Henrik.

 

SER LYST PÅ FRAMTIDA

Det er som sagt ikke mer enn 11 som driver denne produksjonen på landsbasis, så det blir et stykke mellom dem. De nærmeste kollegene til Jule i så måte er Liv Laugsand og Grete og Joar Rekkebo. Alle disse tre besetningene har et godt faglig samarbeid. Også Rekkebos har 5,5 ukers puljedrift i sin durocproduksjon, og arbeidstoppene er fordelt slik at Rekkebo og Jule har arbeidstoppene midt i mellom hverandre. Dermed bestiller de ikke sæd samtidig, og det letter fordelingen på bruk av råner når bestillingstoppene ikke kolliderer.

– Femdagers-sæden er et stort framskritt for oss. Nå kan vi begynne å bestille sæd bare et par dager etter avvenning for å kunne fordele bruken av rånene så mye som mulig. Det som har blitt dårligere med dette er at det ikke tappes sæd på søndager nå. Sæd som bestilles på søndag er tappet på fredag, og gir oss færre valgmuligheter til å fordele bruken av rånene på purker som insemineres mandag og tirsdag. Alt i alt føler jeg at vi har et godt faglig støtteapparat rundt oss hvis det skulle oppstå problemer. Derfor ser jeg lyst på fortsettelsen som durocprodusent. Vi har hatt våre kommentarer og innspill til våre samarbeidspartnere, men poenget er at vi har blitt hørt når vi har sagt i fra. Og det er viktig, sier Tor Henrik Jule.