Kusamdriftsfjøs gir griseboom

Kusamdriftsfjøs gir griseboom

Disse tre melkeprodusentene må ta sin del av ansvaret for at Vega er i ferd med å bli Nordlands største grisekommune i 2010. Og det er et ansvar de ikke har noen problemer med å leve med.

– Nei, vi skal nå være sjølforsynt med gris her ute. Grovt regnet skulle det bli minst 10 griser per innbygger, og det må vel være nok? undrer de tre samdriftskameratene Gunnar Solrud, Are Mørk og Per Fredrik Bang. Vi drikker kaffe på kjøkkenet til Gunnar. Ut gjennom stueglasset ser vi himmelen i sør som synker ned i sjøen. Et eller annet sted langt ute i sør ligger Leka og Nord-Trøndelag. Store og flate jordbrukssletter med gras omslutter gardene som ligger i le for den verste nordavinden innunder de høye bergknattene. Her ute på Eidem, på sørsiden av Vega, er det også behov for litt skikkelig møkk både fra gris og ku. Jordene ligger flate og fine innunder de høye fjellene, men jorda er sandholdig og forholdsvis humusfattig. – En fordel med grunnforholdene her er at vi ikke trenger å kjøre langt for å hente fin sand når vi skal støpe og bygge !

Bygger og bygger

Og bygge gjør de. Det er nesten så en får litt Jær-assosiasjoner når Eidembygda plutselig åpner seg mot havgapet med intensiv jordbruksdrift og sjø som går over i himmel. Her produseres det kumelk, storfekjøtt og svinekjøtt på samme gards- og bruksnummer. Ny teknologi og nye driftsformer tas i bruk. Tre av bøndene i Eidemgrenda, Gunnar Solrud, Are Mørk og Per Fredrik Bang bor like i nærheten av hverandre. De tre melkeprodusentene gikk nylig sammen om å bygge Eidemsmoen Samdrift DA, et moderne fellesfjøs med melkerobot til ni millioner kroner, og med en årlig melkeproduksjon på 530 tonn. Om lag 5000 timer har de tre brukt i egeninnsats ved byggingen av fellesfjøset. De kunne for eksempel hente støpesand i strandkanten og blande sementen sjøl. Dette har antakelig betalt seg godt. Samdrifta eier bare huset og den utskilte tomta. Den enkelte bruker eier fortsatt mjølkekvota si. Og nå er det en ny virkelighet og hverdag som styrer arbeidsdagen. De har arbeidsvakt i fjøset ei uke, bakvakt i uka etter, og så er det fjorten dager fri. Ektefellene til Are og Gunnar jobber ute.

Frigjør plass til gris

Men dette grepet frigjøres både plass og arbeidstid som kan brukes til å øke svineproduksjonen. To av deltakerne i kusamdrifta, Are Mørk og Gunnar Solrud, bygger nå om de gamle kufjøsa sine for å gi plass til slaktegrisproduksjon. Are Mørk regner med å få plass til vel 900 slaktegriser i året i første omgang. Den gamle kuinnredningen rives nå ut, og en gammel plansilo tas i bruk som fundament for slaktegrisbinger. Gunnar Solrud regner med å få plass til 1600 slaktegriser i det gamle fjøset og plansiloen. Kanskje blir det bygd smågrisavdeling på sikt. Begge to har valgt å satse på tørrfôringsanlegg.

Utvider formeringsbesetningen

Per Fredrik Bang er den av dem som har drevet lengst med gris. Faren hans begynte med et par purker midt på 70-tallet, og Per Fredrik har i dag formeringsbesetning med cirka 30 purker. Men nå skal produksjonen utvides kraftig. Bang er i full gang med å slutteføre et nybygg som gir plass til flere fødebinger og utvidet produksjon. Det gamle grisehuset bygges også om. Fra dagens 60 kull er planen å komme opp i en årsproduksjon på cirka 310 kull. Også her er det tørrfôringsanlegg.

Kurs ga ny giv

– Jeg har nok tenkt på gris tidligere. For ti år siden ble det snakket om samdrift på ku her på Vega, men det ble med praten. Prosessen skjøt egentlig ikke fart før vi kom i gang med et «Ny giv-Kurs» for noen år siden. Da fikk vi hjelp og inspirasjon til å komme i gang. Men Innovasjon Norge har ikke gitt oss hjelp i forbindelse med samdriftsfjøset, forteller Gunnar. Men det er ikke bare på Vega det er ny giv i Nordland. Også i Sømna- og Vefnsdistriktet er det mange som har bygd til gris, eller er i gang med byggeprosjekter.