– Kundene er stort sett fornøyd

- Kundene er stort sett fornøyd

– Det er stort sett god stemning hos kundene. Det var atskillig mer negativitet for et par år siden da prisene var lavere, sier Arvid Varhaug.

Varhaug, Rogaland Inger-Lise og Arvid har drevet formeringsbesetning på Jæren i mange år. De har et tjuetalls kunder fra Hjelmeland i nordøst til bygdene sør for Egersund, men de fleste er i nærområdene i Hå og Time. De selger LY-purker, og rekrutterer alt landsvinet sjøl. De produserer livdyr for salg på anslagsvis 150 årspurker. I tillegg er det melkeproduksjon med fullt påsett og ei kvote på 500 tonn på garden. Sjøl om det er mjølkerobot i kufjøset er det nok å henge fingrene i. Det var nydyrking og grasslått da Svin var på besøk. De driver en gard til også, og leier litt jord.

God kontakt viktig

– Hvordan er kundene fornøyd med livdyra som dere leverer?

– Stort sett veldig bra. Jeg føler at vi har et godt forhold til kundene våre, og det har vi hatt lenge. Det er lite klaging, og jeg har aldri hatt bråk med noen. Hvis det dukker opp et eller annet så diskuterer vi det, og blir så og si alltid enige, sier Arvid. Han står for all grisekjøringa sjøl, både smågriser og livdyr for salg. Slaktedyra kjøres opp til veien der slaktebilen henter dem. – Sjøl om jeg bruker ganske mye tid på dyrekjøring så er dette veldig viktig. Det er ikke bare å hive av dyra og reise igjen. Det bør være tid til en kaffekopp og en prat om grisene og hvordan det går. Ofte prater vi om helt andre ting også, sier Arvid. Inger-Lise og Arvid deler på ansvaret for å følge med på brunst og inseminering og det andre som skal gjøres i grisehuset. Men det er Inger-Lise som fører Ingris. Det er stort sett nok kunder å produsere til. Svineproduksjonen er såpass intensiv i disse områdene at det er marked for mange LY-purker.

Fikk «Rogalandssjuken»

Da de startet for tjue år siden kjøpte de inn livdyr. Men de slet med «Rogalandssjuke», og hadde litt problemer i starten med opptil 50 prosent omløp. Veterinærer møtte problemet allerede på 80-tallet. Men det avgrenset seg stort sett til Rogaland, derav navnet. Purkene fikk flytninger fra vulva og børbetennelse i forbindelse med brunst, slik at det ble reproduksjonsproblemer. Det ble aldri funnet noe agens, men sjukdommen forsvant etter hvert av seg sjøl på midten av 90-tallet.

Lettere smågrisfôring

– Fornøyd med resultatene i grisehuset? – Ja, stort sett. Vi kunne sikkert fått enda bedre resultater om vi hadde brukt mer tid i grisehuset, men slik kabalen er her så blir det vanskelig å rekke over mer. I gjennomsnitt har vi ligget på 25-26 avvente de siste åra, forteller Inger-Lise og Arvid. Ingristallene viser om lag 25 avvente, 13 levendefødte og en tapsprosent på 13,7. Den synes Varhaug er litt for høy. Grisingsprosenten er 89 inkludert drektige ungpurker. – Hadde vi hatt hybridpurker hadde det kanskje vært enklere å få litt bedre resultater, men det har vi som sagt ikke. – Hva er de største utfordringene i produksjonen? – Det er å ha faste rutiner på alle arbeidsoppdrag og følge opp dem. Ellers er det lett å miste kontrollen. Vi har hatt manuell fôring av smågrisene i alle år, tre ganger om dagen pluss en runde til. Det blir ganske mye arbeid, og vi ser fram til å få automatisert denne fôringa. Vi er i gang med det nå. Ellers går det på våtfôring. Vi skal også skifte ut noe av innredningen.

God stemning

– Hvordan synes du den generelle stemningen er når du er på farten ute hos kundene? – Egentlig er det en ganske optimistisk stemning. Det var mye dårligere stemning for et par år siden da prisene var enda lavere. Nå er det ikke så mye negativt å høre, synes Arvid.