Ku og slaktegris

Ku og slaktegris

Hermansen på Sele i Klepp hadde 95 tonn mjølkekvote og ledig spredeareal. Dermed ble det nytt slaktegrishus.

På Klepp i Rogaland er Tor Jan Hermansen en av de som har satset på nytt slaktegrishus. Ved nyttår sto 720 m2 grisehus pluss utvendig utlastningsrom klar til innflytting. Nå slaktes siste avdeling med andre innsett.

Hermansen har ikke bygd det omtalte modulbaserte grisehuset i regi av Reime Landteknikk (se Svin nr 1/04), men et litt dyrere 12 meter bredt og 60 meter langt hus. På 56 av de 60 meterne ligger tre avdelinger etter hverandre med henholdsvis 14, 14 og 16 binger. Bingene måler 5,5 x 2,5 meter, har tverrtro med våtfôring og plass til 14 slaktegris.

Ventilasjon er veggventiler. Taket har skrå himling, hvilket gjør at takhøyden blir over 3 meter i snitt. Lufta i grisehuset er også god.

Utlastinga er noe spesiell. Den er lagd som en lang bred utvendig gang under takutbygget langs siden av grisehuset. Fra avdelingene er det dør gjennom en grisebinge ut til denne gangen. Det hele fungerer bra i følge Hermansen.

VALGTE SLAKTEGRIS

Tor Jan og Judith Hermansen har fra før melkeproduksjon med 95 tonn i kvote pluss 20 mål med prydbusker/hekkplanter på gården. Likevel synes de dette ikke er nok hvis en ikke har arbeid ved siden av. Det mest nærliggende hadde kanskje vært å satse på mer ku. Men kvote er dyrt å kjøpe. Investering i eksisterende eller nytt fjøs frister heller ikke.

– En del satser samdrift, men det har ikke vi helt sansen for. Satsing på okser lønner seg heller ikke i vår sone, og høner frister ikke. Derfor ble det slaktegris, forklarer Hermansen.

– På sikt blir trolig gården et bruk uten melkeproduksjon. Da er slaktegris noe som enkelt kan kombineres med å ha arbeid ved siden av, sier Tor. Han trives som slaktegrisprodusent, og synes fjøsstellet i grisehuset både er lettvint og greit.

RIMELIG MYSE

Som melkeprodusent får Hermansen også tilgang på rimeligere myse enn om han ikke hadde hatt melk. Fôrkostnadene er den aller største kostnadsposten med slaktegris ved siden av smågrisprisen.

Prisen på myse hos Hermansen er faktisk halvparten av hva den er hos kollega Bye i Levanger. Kraftfôrprisen er dessuten noen øre lavere. Totalt sett ender derfor Hermansen opp med en fôrenhetspris på ca. 2 kroner. Med dette utgangspunktet blir lønnsomheten i produksjonen veldig bra hos Hermansen. Trolig har de derfor valgt helt riktig når det gjelder hvilken tilleggsproduksjon det skulle satses på.

GJØDSEL MINUSFAKTOR

Minusfaktoren hos Hermansen er spredeareal, og at det koster å bli kvitt grisemøkka. Hvis du ikke har spredeareal og setter bort det hele, kan kostnaden bli over 80 000 for en konsesjonsbesetning, eller 40 kroner slaktegrisen. De fleste har noe spredeareal og får utnyttet en del gjødsel, slik at regnestykket ikke blir fullt så galt. Hermansen har 330 dekar inkludert leieareal, men trenger rundt 560–570 dekar. Ku og ungdyr legger beslag på en del dekar.

– Den store minusfaktoren ved å satse på slaktegris er all gjødsla som skal spres, og at jeg trenger mer spredeareal. Jeg kan sette bort jobben, men synes det er dyrt. Trolig kjøper jeg ei brukt 12 tonns vogn og gjør jobben selv, funderer Hermansen. Bak grisehuset er en gjødselbeholder på over 2000 m3. Gjødsel trengs dermed ikke spres mer en gang i året.

Strø koster også mer i Rogaland. Hermansen henter selv strø i små innpakka baller. De koster 40 kroner per balle. Selv om strøkostnaden blir den dobbelte av i Østfold, betyr det likevel lite for lønnsomheten.

Etter fôret er det viktigst å ha fokus på bygningskostnadene i slaktegrisproduksjonen. Også disse er lavest i Rogaland, men det kan være vanskeligere å få utnyttet bygget 100 prosent. Hermansen får smågris fra en besetning med 5,5 ukers puljedrift, hvilket ikke blir optimalt.