Kritiske til vaksinekastrering

Kritiske til vaksinekastrering

Smågrisprodusentene Hanne og Henning Aaberg Fougner og slaktegrisprodusent Marit Fougner er sterkt kritiske til bruk av vaksinekastrering. De spør hvorfor Norge skal gå i bresjen for noe som andre europeiske land snur ryggen til.

Gausdal, Oppland – Vi vil produsere ren norsk mat. Vi er fryktelig redd for at glipp og manglende kontroll av tilbakeholdelsesfrister og annet skal føre til stygge avisoppslag og sterke forbrukerreaksjoner. I Rådet for dyreetikks egen omtale av vaksinekastrering står det rett ut at det som brukes i vaksinen er «et syntetisk framstilt hormon som er nødvendig for produksjon av kjønnshormoner». Dette kan bli galt både for dyr og folk, mener Marit Fougner, som ikke synes det er rart om folk bruker begreper som kjemisk kastrering.

Ikke alene

Vi sitter rundt kjøkkenbordet hennes på hjemgarden Fougner i Follebu, Gausdal. Selv driver Marit slaktegrisproduksjon på garden, men hun har besøk av søster Hanne og svoger Henning som driver en større smågrisproduksjon i Snertingdal, litt lenger sør i Oppland. Smågrisene kjøpes herfra til Fougner i Gausdal. De er alle tre skeptiske til vaksinekastrering. Også veterinær Helge Jordhøy deler skepsisen, og mener på samme måte som svineprodusentene at dagens praksis har vist seg å fungere bra både i forhold til dyr, folk og forbrukere. Monopolselger De frykter at det kan bli igjen rester av vaksinen i kjøttet, og konsekvensene av det. De frykter også at råner kan slippe igjennom på slaktelinja. De har kontaktet folk i ulike fagmiljøer som sier at vaksinen er godkjent og grei å bruke. – Men det synes ikke vi. Vi synes også at det er betenkelig at myndighetene våre anbefaler ett legemiddel fra ett firma. Så vidt jeg forstår har Pfizer monopol på Improvac i to år til. Vi synes ikke dette er greit, og vi synes at flere burde tenke gjennom hvorfor de fleste andre europeiske land ikke vil bruke vaksinen i det hele tatt. Det er en meget liten prosent som bruker den. Vi vil være stolte av det kjøttet vi leverer og skal spise, sier Fougnerfamilien. De synes også det er besynderlig at sentrale dyrevernorganisasjoner omfavner metoden slik de gjør. – Vi kastrerer jo katter og hunder. Også menn for den del, sier de.

Ubesvarte spørsmål

Veterinær Helge Jordhøy mener det er en reell risiko for selvinjisering hos utførende veterinær, og bivirkningene kan være alvorlige. – Et plussmoment ved bruk av Improvac kontra tradisjonell kastrering er at en unngår å skjære i dyra (dyrevelferd, mulig infeksjonsport etc.), samt at det er dokumentert bedret tilvekst og fôrutnyttelse. Improvac kan som navnet indikerer oppfattes som en vaksine. Imidlertid er immunologisk kastrasjon en riktigere betegnelse, da begrepet vaksinering vanligvis relateres til å gjøre et individ immunt mot spesifikke sjukdomssmittestoffer, sier Jordhøy. Han mener at den tradisjonelle kastrasjonen av råner som skjer i dag, altså i den første leveuken under lokal bedøvelse og med påfølgende smertedempende medikamentering, har den fordelen at den gir 100 prosent sikkerhet for at kjøtt med rånelukt ikke slipper ut på markedet. Den samme garantien har en ikke med den kjemiske metoden. Dertil er det blant annet for stor normalvariasjon i testikkelstørrelse hos råner. – Med tanke på dyrevelferd står vi overfor dette; hva er mest belastende for grisen? Å få fjernet testiklene kirurgisk, eller å bli stuet/stresset sammen to ganger for å bli tildelt to nålestikk? Er det så stor forskjell? spør Jordhøy. Han slår fast at Improvac er et godkjent preparat, og det er ingen grunn til å betvile at det har vært grundig testet før det slapp ut på markedet. – Imidlertid er det første gang jeg erfarer at en via immunologiske metoder griper forstyrrende inn i dyrs normale og naturlige hormonelle reguleringsmekanismer for å endre dyras bruksegenskaper Om dette kan være kan være til plage for dyra skal ikke jeg ha sagt, men om det er mer etisk akseptabelt enn tradisjonell kastrasjon kan i høyeste grad diskuteres. I praksis står vi derfor igjen med de økonomiske aspektene. Kjøtt med rånelukt på markedet kan påvirke etterspørselen av grisekjøtt. Er vi virkelig villige til å ofre dagens sikkerhet for å komme utgrupper i møte, for et opplegg som det er svært usikkert om virkelig er bedre for dyra? spør veterinær Helge Jordhøy.

Fungerer i dag

– I dag produserer vi svinekjøtt uten en eneste klage på rånelukt i kjøttet. Hvorfor skal vi ødelegge noe som vi vet fungerer? spør Marit Fougner. – Vi kastrerer jo ganske mange smågriser i løpet av et år, så egentlig burde jeg ha vært for vaksinekastrering. Da mister jeg jo den utgiften også. Men jeg synes inngrepet er lite i forhold til det vi gjør når vi skal stikke store slaktegriser i binger to ganger. De kan få byller i nakken av det også, i en av slaktegrisens beste stykningsdeler. Jeg er ikke plaget med at smågrisene hos oss får betennelser eller problemer. Det var bare litt i starten at vi opplevde det. Jeg tror det er sunt med noen motforestillinger, og liker ikke at dette skal lures inn i den norske produksjonen, sier Hanne Fougner.