Kraftig kost fra KLF

Ja så er statens tilbud til bøndene lagt frem. Det viser et skuffende tilbud i forhold til det kravet bondelaget hadde og de forventningene som bøndene har om å komme etter i kappløpet om å ha et forsvarlig inntektsnivå som kan måle seg med gjennomsnittlig lønnsnivå i landet for øvrig. Likevel har vi grunn til å puste lettet ut når en ser på hva som ble tilbudt på gris, og da særlig målpris. Minus 10 øre er beskjedent i forhold til hva vi hadde fryktet med de signalene som var gitt rundt målpris innledningsvis.

Det har vært gjort et betydelig arbeid i organisasjonen vår, og blant svineprodusenter for øvrig, på dette for at vi ikke igjen skulle få en betydelig nedgang i målpris. Dette har nødvendigvis gått mest ut over Gilde Norsk Kjøtt siden de så sterkt signaliserte at målpris burde betydelig ned av markedmessige årsaker. Det har vært rettet til dels sterk kritikk mot GNK for dette, både fra produsenter som leverer til samvirket, men også fra produsenter som leverer til de private slakteriene. Noen få dager før staten kom med sitt tilbud kunne vi også lese KLF sitt krav. De ønsker ikke bare en reduksjon, men faktisk så mye som 2,50 i minus på målpris, og de ønsker videre at prisene så raskt som mulig skal ned på nivå med svenske priser. Så mener de at dette skal kompenseres med økte tilskudd til bonden. Dette mener jeg er kraftig kost, og det hjelper lite å beskytte seg bak ønsket om økte tilskudd til bonden for å forsvare en slik nedgang.

Vi vet at de politiske føringene er at det ønskes mindre overføringer til landbruket over statsbudsjettet, det har vil sett gjennom flere år. Det hjelper heller ikke å skjule seg bak argumentet om at KLF har en rekke små bedrifter ute i distriktene som er organisert hos seg. Dette er distriktsfiendtlig, og en kan undre seg over hvordan KLF ønsker at den norske svineproduksjonen skal se ut i fremtiden, og hvor den skal være.

Jeg er helt enig med KLF at norsk svineproduksjon er avhengig av en oppegående næringsmiddelindustri, og ikke minst er industrien avhengig av en norsk kjøttproduksjon. Derfor er det viktig å ha en diskusjon om hvordan vi sammen kan sikre en svineproduksjon i hele landet, som samtidig gir levelige vilkår både for bonden og næringsmiddelindustrien. Men i dagens politiske situasjon med stor politisk motvilje til å øke landbruksoverføringene på statsbudsjettet, og nært forestående WTO-forhandlinger, blir det feil å komme med forslag om å gå ned 2.50 i målpris selv om man «pynter”» på dette med ønske om å øke tilskuddene til primærprodusenten.