Kraftfôrprisene stiger, men mest i Rogaland

Kraftfôrprisene stiger, men mest i Rogaland

Kraftfôrprisen stiger, og særlig i Rogaland/Agder. Det har også skjedd endringer i fraktsatser og hvilket fôr som selger. Samtidig er det vanskeligere å sammenligne priser og fôrenheter

Kraftfôrprisene stiger, men først og fremst i Rogaland/Agder og hos Norgesfôr Dalebakken. Diefôr er nå klart dyrest i Rogaland. Prisen på slaktegrisfôr er mer lik mellom aktørene.  

Generelt stiger prisen, men hos Felleskjøpet Agri og Norgesfôr Strand har prisen på kraftfôr gått ned siste år og da særlig på diefôr. Diefôr pleier være rimeligst på Østlandet/Trøndelag, men nå er forskjellen til Rogaland spesielt stor eller nesten 30 øre.

Lavere fraktsatser og margin

 – Vi har mindre marginer på kraftfôr enn før, sier Petter Nyeng produktsjef svin i Felleskjøpet Agri. Samtidig har selskapet også justert fraktsatser. Vi har fått åtte soner eller fraktkoder som det nå heter i stedet for fem. Fraktsatsen (før lassrabatt) er nå 11 øre i laveste sone/kodeområde. Det er ned tre øre. Det er de sentrale kornområdene på Østlandet og Trøndelag som har den laveste satsen. Dette gjør at Felleskjøpet Agri nå konkurrerer bedre om kraftfôrkundene i kornområdene, men der har de også mistet markedsandel de seinere årene.

Vekst 110 størst

Svin presenterer denne gangen kraftfôrslag og priser annerledes enn tidligere, eller vi overlater til leseren hva de vil sammenligne. Det blir også stadig vanskeligere å sette et fôrslag opp mot et annet. Felleskjøpene har for eksempel hele fem ulike fôrslag til tørrfôring av slaktegris. De andre aktørene har stort sett tre ulike varianter. Hos Norgesfôr er Ideal 50 mest solgte slaktegrisfôr. Men både i FK RA og FK Agri har Format vekst 110 blitt størst.

– Men flere burde trolig velge 105. Er tilvekst 900 gram eller lavere og fôrforbruk over 2,7 er det ingen grunn til å velge sterkere fôr enn 105, kommenterer Arild Eriksen fagleder svin i FKRA. Han får støtte av Nyeng i FK Agri.

Felleskjøpet har for øvrig et dataprogram der tall fra egen besetning (fôrpris, tilvekst, fôrkurve, fôrforbruk, rase m.m.) kan legges inn og en får forslag om hvilket fôrslag som passer best.

Annerledes diefôr i Rogaland?

Spesielt er det at prisen på diefôr er mye høyere i Rogaland enn på Østlandet/Trøndelag. Dette kan ha både med marginer å gjøre, og at en bruker mindre havre i diefôret. Men kanskje lager man også et ”annerledes” diefôr tilpasset den nye ”superpurka” og mer krevende svinebønder i Rogaland?

 – Vårt Opti Lacta fases inn 7 til 10 dager før grising og er skreddersydd ei diende purke som skal yte mye. Det inneholder for eksempel ulike spesialråvarer og er annerledes enn et vanlig diefôr, forteller Arnulf Fjermedal i Fiskå.   

Mykotoksiner også i hvete og bygg

Mykotoksinene gir i år like store utfordringer som 2010. Forskjellen er imidlertid at fôrbransjen har bedre systemer og rutiner enn før.

– Dette er en utfordring spesielt i havre, men også hvete og delvis bygg, sier Arild Eriksen i FK RA. Både de og andre aktører sorterer nå også bygg i lav og høy Don. Men det er havre og også hvete som er en utfordring. I Rogaland brukes lite havre til svinefôr. Det kan være en årsak til høyere pris på diefôr.    

Mykotoksiner har i år også konsekvenser for Dalebakken.

– 2011 var et svakt avlingsår, vi må ”importere” korn fra Østlandet. Dermed får vi DON-problematikken på kjøpet, sier Gro Bakken i Norgesfôr Dalebakken, og mener mykotoksiner er en årsak til at fôrprisen har økt hos dem. Samtidig har marginene på fôr blitt løftet til et mer normalt nivå.

– Dessuten kan du  ikke lenger sammenligne en Norgesfôr fôrenhet mot en Felleskjøpet fôrenhet, sier Bakken.

En fôrenhet er ikke en fôrenhet

Fra 2011 krever EU at fôrenheter skal beregnes etter en nasjonal metode eller en EU-metode (se Svin nr 4-2011) Men bare fjørfe har en EU-standard å følge.

– På gris og storfe finnes ingen EU-standard, og Norge står i motsetning til Danmark uten nasjonal metode, forklarer Ingunn Ormstad, seniorrådgiver i Mattilsynet. EU-regler gir dermed ikke lenger fôrbransjen lov til å deklarere fôrenheter på det de selger. Det gjør heller ikke fôrbransjen, men vanligvis får bonden som spør etter dette et svar.  

En nasjonal fôrvareforskrift for svin regnes heller ikke som noen oppgave for Mattilsynet. Eneste løsning Ormstad ser er at fôrvarebransjen selv blir enige om en felles forskift. Men det kan bli vanskelig nok Deretter får en eventuelt finne en løsning for hvordan systemet kan vedlikeholdes. Tidligere ble denne jobben gjort på UMB husdyrfag (anslagsvis 0,4 årsverk).

– Felleskjøpet ser det ikke som sin oppgave å være med å finansiere et felles nasjonalt fôrenhetssystem. Et slikt system vil også kunne begrense den fôrutviklingen vi har i vår organisasjon, sier  Kari Ljøkjel ansvarlig for svinefôr i Felleskjøpet Fôrutvikling.

– Forvarebransjen vil aldri bli enig om en felles nasjonal standard med mindre det kommer et betydelig press fra næringen selv. Et slikt initiativ kan det være naturlig at for eksempel Norsvin fronter, sier Harald Hetland i Norgesfôr. Han tror imidlertid det er fullt mulig å leve uten en nasjonal forvareforskrift, men dette krever profesjonelle svinebønder og rådgivningstjeneste som kan fôring. Hetland støttes Arnulf Fjermedal i Fiskå Mølle. Fjermedal vil samtidig dele svineprodusentene i to grupper, en gruppe som forstår hvordan dette henger sammen, men det er også en annen gruppe som ikke kan forstå at en fôrenhet ikke nødvendigvis er en fôrenhet.

Nå bruker alle fôrvareleverandørene i Norge den hollandske formelen for å beregne fôrenheter i svinefôr. I utgangspunktet vil en da få samme svar, men fordøyelseskoeffisientene til ulike fôrslag kan være forskjellig. Og det er ulikt hvordan fôrvarefirmaene oppgraderer eller ser på dette. Hvis en sammenligner fôr blir derfor ikke nødvendigvis en fôrenhet fra FK det samme som en fôrenhet fra Norgesfôr eller en fôrenhet fra Fiskå. En fôrenhet i dag trenger heller ikke være det samme som for fem år siden.