Kraftfôrprisene stiger kraftig

– Dette er ingen morsom situasjon. Vi må sette opp prisene fordi råvareprisene går opp. Samtidig vet vi bonden ikke kan sett opp sine priser. Som optimerer er det ofte noen grep du kan ta når en eller noen råvarepriser øker. Men nå øker prisen på alt, sier Halvor Nordli, fôroptimerer i Norgesfôr Strand Unikorn. 

Det særlig prisøkningene i desember og januar som har løftet kraftfôrprisen. Og det forventes enda høyere priser.
I fjorårets tekniske jordbruksavtale (vi hadde ingen forhandlet jordbruksavtale) økte prisen på fôrkorn 10 øre mens prisnedskrivingen gikk opp seks øre. Det betyr fire øre økt råvarepris på karbohydrater, eller drøyt én prosent økt kraftfôrpris. Men på et år fra januar i fjor til januar i år har prisene økt ca 10 prosent, eller rundt 35 øre. Akkurat nå er det særlig prisen på importerte proteinråvarer som øker. Pris på både norske og importerte fettråvarer har også økt kraftig. Egentlig har alle råvarer bortsett fra norske kornråvarer hatt økning. Dessuten er prisen på frakt ut til bonden dyrere. Men ikke alle leverandørene har faset inn dette nå i januar.

20 000 mer i måneden
En slaktegrisprodusent på konsesjon kjøper ca. 500 tonn kraftfôr i året. Prisøkningen på kraftfôr har siste året vært nær 180 000 kr, eller 15 000 kr i måneden. Med fortsatt økning i kraftôrpris blir det fort 200 000 kr i økte kostnader i året. En konsesjonsbesetning på smågris eller kombinert kjøper noe mindre kraftfôr enn en slaktegrisprodusent, men har til gjengjeld høyere kostnad til strøm/energi enn slaktegrisprodusenten. Og det er relativt få grep en svineprodusent kan gjøre. Bruk av fasefôring er imidlertid en mulighet som kan hjelpe litt (se egen sak). Noen kjøper eller kan kjøpe alternative fôrmidler. Og en del har investert eller kan investere i bioenergiløsninger. Men uansett; alle får en kostnadsøkning som svir i lommeboka. 

Fasefôring øker
– Vi ser at flere legger om til fasefôring og det anbefaler vi. Forsøk viser at fasefôring er mest lønnsomt for slaktegrisbonden. Det er enda mer lønnsomt med prisøkningen vi nå ser, sier ­Margareth Fosseng, fagsjef svin i Felleskjøpet Agri. Format Vekst 120 er klart største blanding hos både Felleskjøpet Agri og i Rogaland/Agder. 

– Det er Vekst 120 og 130 som øker mest. Den trenden tror vi fortsetter, men samtidig tror vi Vekst 105 vil øke, sier Fosseng. De proteinrike fôrslagene øker klart mest i pris, mens 105 med mye ­norske råvarer har kun fått halve pris­økningen. Fasefôrig blir dermed relativt mer lønnsomt, sier hun. 

– Fasefôring er ikke veldig vanlig i Rogaland, men vi tror det vil øke også hos oss, sier kollega Borghild Njærheim Barstad i Felleskjøpet Agder/Rogaland.  

– I Fiskå har vi også hatt forsøk med fasefôring. Jeg har blant annet prøvd det i egen besetning, men så langt har konklusjonen vært at det er lite å vinne med fasefôring, sier Per-Arne Nesjan, salgsjef i Fiskå Mølle Midt Norge. Heller ikke hos Norgesfôr Strand har fasefôrng vært veldig vanlig. 

– Hos oss ser vi imidlertid at salget av komplettblandinger tilpasset alternative fôrmidler øker, sier Halvor Nordli i Norgesfôr Strand.

Tar andeler
Generelt er det likevel relativt lite endringer i hvilke kraftfôrblandinger som selges. Men ekspandat­kraftfôr har tatt mye av salget hos Felleskjøpet Rogaland/Agder. I FK Agri går som nevnt salget av Vekst 110 ned, mens 130, 120 og dels 105 øker. Og hos Fiskå Mølle har det «rimelige» kombinasjonsfôret Avlsfôr netto til purker vokst på bekostning av det vanlige Fiskå avlsfôr.

Tre om høyere kraftfôrpris

– Dette er særs urovekkende. Årsaken er en nervøs tilstand i hele verden. Og det går rett på bunnlinja til husdyrbonden, sier Bjørn Ståle Bekkeheien, leder i Norsvin Rogaland. 

– Svinebonden hadde trengt noen gode år nå.
70 prosent av norske grisehus er mer enn 20 år gamle. De trenger vedlikehold, men det vil ikke skje når kostnads­poster som kraftfôr og strøm øker så kraftig, sier Bekkeheien som har smågrisproduksjon i Hå, Rogaland.

– Dette er virkelig alvorlig. Økt kraftfôrpris kommer på toppen av andre kostnadsøkninger som strømpris. Trolig får vi kompensert høy strømpris, men kraftfôrprisøkning vil neppe kompenseres før jordbruksoppgjøret til sommeren. Og spørsmålet er hvordan og hvor mye som da kompenseres.

De høye internasjonale råvareprisene og plutselige store økningene er en helt ny situasjon. Vi er ikke rigget for det, sier Beate Menes Didriksen, leder i Norsvin og svineprodusent i Vestfold.

– Dette er virkelig urovekkende. Vi fikk løftet svineprisen én krone ved nyttår. Den økningen er allerede mer enn spist opp av kostnadsøkning. Jeg frykter dessuten kraftig økt kornpris ved neste jordbruksoppgjør.

Spørsmålet er om svine- og husdyrbonden i det hele tatt klarer å få kompensert de
store kostnadsøkningene vi nå ser? undrer Hans Ole Erikstein. Erikstein er fag­utvalgsleder Svin i Nortura og har alvsbesetning på duroc i Bø, Telemark.