Kraftfôrprisene øker – men mest i øst

Kraftfôrprisene øker – men mest i øst

Kraftfôrprisene øker mer enn forutsatt i jordbruksavtalen. Noe overraskende øker prisen minst i Rogaland, der de har dyrt importkorn. Prisen på hvete ved kjøp på verdensmarkedet blir i øyeblikket klart høyere enn å bruke norsk hvete i blandingene.

Svin har sett på prisutviklingen på Diefôr og Norm hos de to største FK’ene og et par av deres konkurrenter. Ut fra situasjonen i markedet forventet vi at prisen på kraftfôr hadde gått mest opp i Rogaland. Det viser seg at det motsatte er tilfelle. Fra et utgangspunkt med lavere kraftfôrpriser i Rogaland har forskjellen blitt enda større i vinter. På Østlandet (og i Trøndelag) har prisene gått opp ca. 15-16 øre siden i fjor. Vi har sett på prisene fra februar i fjor til februar i år. I Rogaland har prisen gått opp 11-12 øre i samme periode. Det er overraskende, da en skulle forvente det motsatte. Fjorårets jordbruksavtale kan forklare cirka fire øre av denne utviklingen.

Alle råvarer er dyrere

– Alle råvarer har gått opp i pris. Det samme gjelder frakt, forklarer Emilie Gynnild, markedsdirektør kraftfôr i FK Agri om det som har skjedd. Omtrent samme forklaring har alle de andre vi har spurt.

– Prisen på kraftfôr burde vært høyere enn den er. Vi har veldig liten margin på kraftfôr i Rogaland nå, forklarer Per Harald Vabø, direktør i landbruksdivisjon i FK Rogaland/Agder. Han er overrasket over at prisene i Rogaland har steget mindre enn på Østlandet.

– Hveteprisen internasjonalt har jo steget til himmels, og norsk hvete faller mye rimeligere ut i pris enn importert, sier Vabø.

Mer prisøkning?

Framover er det ingen som tør spå prisutviklingen. Det normale er at kraftfôrprisen øker ca 1,5 øre i måneden fra høsten og fram til ny kornsesong starter. Det betyr for eksempel rundt 6 øre høyere pris i juni enn i februar. Også her har Rogaland skilt seg ut med en flatere priskurve enn resten av landet. I år har imidlertid prisene fram til februar steget mye mer enn det normale.

– For oss er det ikke norske terminpriser, men internasjonale korn- og proteinpriser som bestemmer kraftfôrprisen fram til ny kornsesong starter. Internasjonale priser er vanskelige å spå, sier Per Harald Vabø.

– Dette er vanskelig, men vi må forvente at prisen på kraftfôr stiger noe mer de nærmeste månedene enn det som er normalt, sier daglig leder Leif Kåre Gjerde i Fiskå Mølle.

Fokus på de store – ulik konkurransesituasjon

Det er ingen av aktørene som kan gi noen god forklaring på hvorfor kraftfôrprisene øker minst i Rogaland når fasiten burde vært motsatt. Trolig er det flere forklaringer.

En forklaring kan være omlegging av rabatt og fraktordinger (FK Agri). Du får i dag større rabatt enn tidligere ved å kjøpe store lass, gjerne en hel bil. Trolig er rabatten så stor at det skjer en subsidiering av store kunder/lass. Og de som kjøper mindre, eller et mer gjennomsnittlige kvantum, betaler for dette. Svin har undersøkt priser på 12 tonns lass. Dette var store lass som gav maks rabatt for et par år siden, men i dag er det ikke uvanlig at kunder kjøper en hel bil (27 tonn). En sammenligning av større lass ville dermed gitt et annet bilde (motsatt ville mindre lass bety enda sterkere prisvekst).

Mange mulige forklaringer

En annen forklaring kan være at svinefôr til en viss grad subsidierer kyllingfôr på Østlandet. På fjørfefôr har det vært en enda sterkere prisvekst enn for svinefôr, fordi mye mer av råvarene til fjørfe må importeres. Svin har ikke undersøkt dette, men enkelte hevder at fjørfefôr har økt mindre i pris på Østlandet enn i f.eks. Trøndelag og Rogaland.

Sagt på en annen måte kan vi kanskje si at det er en veldig sterk konkurranse om svinebonden som kraftfôrkunde i Rogaland. På Østlandet er kanskje konkurransen om kylling- eller fjørfebonden sterkest.

En mulig forklaring kan også være at FK Rogaland/Agder hadde et veldig godt resultat i fjor. Dermed har de større tålmodighet til å vente med prisøkninger på kraftfôr. I tillegg kan det også hende de greier jobben med import bedre enn FK Agri. Fram til i høst gjorde FK Rogaland/ Agder jobben med import for alle FK-ene. Nå gjør FK Agri dette selv. Og i en situasjon med et turbulent råvaremarked der prisene svinger fra dag til dag, er det trolig lettere å «bomme» på en skipslast hvis en ikke har erfaring.

Samtidig er kanskje rogalendinger dristigere til å endre råvarene i kraftfôret enn i resten av landet. Dette kan være med å gjøre jobben litt enklere for de som importerer.

Ellers forklarer trolig dyrere frakt en liten del av forskjellen. Dyrere frakt slår sterkere ut i et større område enn et mindre. Dermed bli prisveksten større i et stort område som hos FK Agri. Østlandsområdet er stort og langt. I FK Agri er det forøvrig én kraftfôrpris som gjelder hele Østlandet, en annen gjelder hele Vestlandet, mens det i Trøndelag/Nord Norge er differensierte priser slik som i Rogaland. Et utvalg i FK Agri jobber i øyeblikket med pris- og leveringsbetingelser på kraftfôr der også dette vurderes.

Kvalitet framfor pris

På fjørfe måles dekningsbidrag og fôrkostnader i langt større grad enn på svin. Det har her vært en klar utvikling i lavere kraftfôrforbruk og dermed høyere dekningsbidrag de siste årene. Fokuset har vært på kraftfôrkostnader framfor kraftfôrpris.

Samme trenden har vi ikke hatt på gris, der har fôrforbruket vært mer konstant i samme tidsperiode. Svin vil rette søkelyset mot nettopp dette. Hva kjennetegner en svinebonde med lavt fôrforbruk?

Fortsatt høye kornpriser

Det har vært ulike spådommer om kornprisene framover. FAO, FNs organisasjon for landbruk og mat spår i år en betydelig økning i kornproduksjon i verden. Likevel forventes kornprisene å forbli rekordhøye på grunn av høy etterspørsel.