Kraftfôrprisen litt ned

Kraftfôrprisen litt ned

Kraftfôrprisen er generelt uendret eller litt rimeligere enn for et år siden. Årsaken er sammensatt, men forklares med høy proteinprosent i norsk korn, mer lokale råvarer, lav soyapris, lav fettpris, gunstig valutakurs og kanskje mer konkurranse.

Kornprisene steg i høst 6-7 øre som følge av jordbruksavtalen. Men prisnedskrivingen økte også. I utgangspunktet skal derfor kraftfôrprisen stige 3-4 øre grunnet jordbruksavtalen. Og det normale er at kraftfôrprisen øker mer enn forutsatt i jordbruksavtalen. 

I år er det motsatt. Prisen på slaktegrisfôr er omtrent akkurat lik som for et år siden, mens prisen på purkefôr hos flere aktører har gått litt ned. Nå var norsk krone rekordsvak for et år siden, men den har styrket seg siden. Dermed blir importerte råvarer, mineraler og vitaminer litt rimeligere. 

– Soya er så rimelig som den kan bli akkurat nå. Reduseres prisen slår tollen inn, forklarer Petter Nyeng, produktsjef svinefôr i Felleskjøpet Agri. Generelt er det mer norske kornråvarer og særlig bygg i årets kraftfôr. Det kan både være en fordel og ulempe når det gjelder pris. 

– Med importkorn finnes mulighet for å gjøre gode innkjøp, sier Nyeng. 

Høy proteinprosent i norsk korn

Men fjorårets kornavling holdt høyt proteinnivå. 

– Generelt er det et prosentpoeng mer protein i norsk hvete og bygg i dag enn for et år siden. Og i havre er det enda mer, opplyser optimeringssjef Vidar Aglen i Felleskjøpet Agri.

 – Proteinprosent i kornråvarene betyr noe for kraftfôrprisene, forklarer Tommy Nordbø i Fiskå Mølle, og dette bekreftes av Aglen i FK Agri. Aglen peker dessuten på at fettråvarer har blitt noe rimeligere. Dermed kan endret råvaresammensetning og bruk av mer havre i purkefôr bety lavere pris. 

– Råvaresammensetning og proteinnivå i korn er en forklaring. Hvordan vi setter prisen gjennom året er også annerledes, pluss at noe kan forklares strategisk, sier Aasne Aasland, markedsjef landbruk i FK Rogaland Agder om utviklingen i kraftfôrpris.

Ideal 50, Opti Norm og Vekst 110 er bestselgere

Format 110 vekst er Felleskjøpets bestselger på kraftfôr. Det samme er Opti Norm hos Fiskå og Ideal 50 hos Norgesfôr.

-Vi selger nesten det dobbelte av 110 som 120, mens 105 utgjør 20 % av 110. Og det selges åtte ganger mer 110 enn 130, forteller Nyeng i FK Agri. Men det er sistnevnte 130 som vokser mest i prosent. 

– Vi har økt salget av 130 med en fjerdedel siste år. Dette har tradisjonelt vært et fôr for avlsbesetninger, men nå er det flere som velger 130, opplyser Nyeng. Også i FKRA selger Vekst 110 dobbelt så mye som 120. Men her er det også 110 og 115 Soft (våtfôr) som vokser mest.  Mens 105 går ned i salg. 

Hos Fiskå Mølle er fordelingen på kraftfôrtypene relativt stabilt. 

– Smågrisfôr og Fiskå avlsfôr øker prosentvis mest, opplyser salgsjef Sigurd Nordland i Fiskå Mølle. Fiskå Avlsfôr er for øvrig et kombi purkefôr.

Rekordbonus i Rogaland

Kraftfôrprisene utvikler seg noe ulikt mellom aktørene. Hos Felleskjøpet Agri er prisene mest stabile. I Felleskjøpet Rogaland Agder og Fiskå Mølle er prisen på slaktegrisfôr den samme, mens purkefôret går ned i pris. Format Drektig fra FKRA er for eksempel hele 17 øre rimeligere i år enn i fjor, men i forhold til FK Agri har prisen blitt lik. Nå hadde FKRA et rekordår i 2015. Det resulterte i to prosent bonus til medlemmene, og resultatet for 2016 ser ut til å bli like bra. 

Svin har lagt inn snitt av siste tre års bonus (1,5 %) i nettoprisene vi opererer med.  

Dalebakken ned og Strand opp

Når det gjelder pris skiller Norgesfôr seg mest ut i begge retninger. Dalebakken setter alle priser ned 5 øre. 

– Større tilgang til lokale råvarer er hovedårsaken til prisfall. Vi slipper dyr frakt. Fjoråret var et bra byggår hos oss, forklarer Gro Bakken i Norgesfôr Dalebakken. Ser vi dette over to år har Dalebakken faktisk litt lavere pris enn i januar 2015. Det er de alene om. Motsatt er Norgesfôr Strand, men på  slaktegrisfôr har de omtrent samme pris som i fjor. Purkefôret går litt opp i pris. – Noe av dette skyldes forandring i innholdet. Vi har for eksempel slått sammen to fôrslag til nye Ideal Die struktur, forklarer Halvor Nordli, optimeringsjef i Norgesfôr Strand. Det kan forklare ca. halve økningen i kraftfôrpris. Nå er sammenligning av pris mellom aktørene ikke poenget med denne artikkelen. 

Som Svin har skrevet før er det slik at uten en norsk standard for hva en fôrenhet er, kan en fôrenhet hos Felleskjøpet være forskjellig fra en fôrenhet hos Norgesfôr. Men å vise utviklingen i pris fra år til år, pluss å vise reelle priser i forhold til hva jordbruksavtalen forutsetter, er et poeng.     

Soyaprisen øker i mars

En av årsakene til lave kraftfôrpriser en lav og stabil soyapris. Nå slår tollen inn hvis soyaprisen blir enda lavere, mens en økning i pris må bonden betale. I øyeblikket er soyaprisen så lav den kan bli for kraftfôrprodusentene. Men det er varslet at GMO- fri soya snart øker i pris. 

-Tillegget vi må betale for GMO- fri soya vil øke i mars, forteller råvaresjef Kai Funderud i Felleskjøpet Agri. I dag betales et tillegg på 76 dollar per tonn for GMO- fri soya. Tillegget vil trolig øke 20-25 prosent og blir mer enn 90 dollar per tonn. Det betyr at GMO fri soya øker med 7-8 øre i kilopris. Det vil kunne bety et øre eller to på kraftfôrprisen. En mulig forklaring til økningen er at flere land nå skal være interessert i å kjøpe GMO-fri soya.