Publisert: 29.04.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

– Kraftfôrpris er politikk

– Landbruket i Norge er ei politisk næring. Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste virkemidlet i landbrukspolitikken. Kraftfôrprisen kan ikke diskuteres uavhengig av dette, mener Harald Milli.


– Kraftfôrpris er politikk

– Landbruket i Norge er ei politisk næring. Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste virkemidlet i landbrukspolitikken. Kraftfôrprisen kan ikke diskuteres uavhengig av dette, mener Harald Milli.

 

Kraftfôrprisen utgjør en kostnad på 4,5 milliarder kroner for husdyrholdet, altså en betydelig andel av de variable kostnader. Ikke minst for svineprodusentene er fôrkostnadene en tung kostnadspost. Mange svineprodusenter har da også ved gjentatte anledninger tatt til orde for lavere kraftfôrpriser.

Det lar seg gjøre, men det har konsekvenser. Svin forsøker her å belyse noen av de politiske og økonomiske forholdene rundt korn- og kraftfôrpolitikken. Kildene til stoffet er blant annet hentet fra bondelagets generalsekretær Harald Millis foredrag om temaet på svinekongressen i Stavanger i november, samt utredninger som Norsvins korn- og kraftfôrgruppe jobber med.

 

HVA BESTEMMER KRAFTFÔRPRISEN?

Produksjonsfordelinga i norsk landbruk ville ha vært en helt annen enn i dag uten en bevisst korn- og kraftfôrpolitikk. Da ville trolig de økonomiske tyngdelovene ha styrt utviklingen, og landet og landbruket hadde sett ganske annerledes ut.

Hva påvirker om kraftfôrprisen er høy eller lav?

Da må vi trekke fram fem forhold; de to første er kornprisen og størrelsen på prisnedskrivningstilskuddet (for tida 33,8 øre). Frakttilskuddene er viktige for kraftfôrprisen. Det samme er prisen på andre råvarer enn korn som inngår i kraftfôrblandingene, og på toppen av det hele kommer kraftfôrindustriens kostnader.

Det er med andre ord forholdet mellom fem forskjellige faktorer som bestemmer nivået på norsk kraftfôrpris.

 

TERRORBALANSEN

Siden flere av disse faktorene er avhengig av politiske beslutninger, så vil kraftfôrprisen i stor grad være et resultat av politisk avveining.

– Kraftfôrprisen blir en avveining mellom kornpris og lønnsomhet i kornproduksjonen, kostnadene i husdyrproduksjonen og prisen på produktene. Det er denne balansen som ofte blir kalt for den landbrukspolitiske terrorbalansen, sier Harald Milli.

For Norske Felleskjøp som markedsregulator blir denne markedsbalansen svært krevende. Det samme gjelder ikke minst de enkelte felleskjøp, som på den ene siden er kornkjøpere og interesseorganisasjon for kornprodusenter, og på den andre siden produsenter og selgere av kraftfôr, og dermed interesseorganisasjon også for husdyrprodusenter.