Kraftfôrbransjen svarer om mykotoksiner

Kraftfôrbransjen svarer om mykotoksiner

FK Agri og de andre aktørene i kraftfôrbransjen svarer på Langeteigs forslag til grenseverdier mykotoksiner.

Felleskjøpet Agri forholder seg til Mattilsynet sine anbefalte grenser i sin produksjon av kraftfôr, og har nå et omfattende kontrollprogram både på råvare og ferdigvaresiden når det gjelder mykotoksiner i kraftfôr. Ut i fra tilgjengelig kunnskap på området så har vi ingen holdepunkter for å mene at dagens grenser skulle ligge på et uforsvarlig nivå, sier Karin Røhne i Felleskjøpet Agri.- Så opplever vi som fôrprodusent også fra tid til annen uforklarlige sykdomstilfeller/mistrivsel i besetninger som kan knyttes opp mot mulig mykotoksinproblematikk. I disse tilfellene blir fôret undersøkt, samtidig som en kartlegger andre mulige årsaksforhold, som kvalitet på strø, fôringshygiene, mulige virus eller bakterieutbrudd, luft – og  vannkvalitet og lignende, sier Røhne.Dyrs toleranse i forhold til toksiner varierer med art, og kan antagelig også variere innen art, avhengig av genetikk, helsetilstand, produksjonseffektivitet og det vi med et samlebegrep kan kalle andre støyfaktorer i miljø. Når det gjelder mykotoksinet DON så er det slik at griser i liten grad bryter ned dette, mens fjørfe og voksne storfe bryter ned DON i fordøyelsessystemet. Derfor er de anbefalte maksimumsverdiene i fôr til gris vesentlig strengere enn de vi finner til fjørfe og storfe. I tillegg er det slik at de anbefalte retningslinjene knyttet til maksimumsverdier i ferdigfôr til gris er satt til 500 DON (500µg) men den i EU ligger på (900 µg).

– I litteraturen kan en finne en rekke forsøk knyttet til ulike nivåer av DON i fôr til gris, i de fleste av disse ser en negativ effekt på fôropptak og dermed tilvekst og generell trivsel i nivået mellom 1000 og 2000 µg, selv om en har enkeltforsøk som viser effekt ned mot nivået 500 µg. Ut i fra disse resultatene skulle en kunne hevde at norske myndigheter har lagt seg på et særs restriktivt nivå når det gjelder maksinnhold av DON i fôr til gris, sier Røhne. I tillegg til å fokusere på innholdet av enkelttoksiner så vurderer Felleskjøpet Agri prøveresultatene ut i fra samlet innhold av toksiner og også i forhold til andre kvalitetsparametere enn mykotoksiner.

FKRA – Bra med fokus på dette

– Vi må forholde oss til det regelverk myndighetene setter, men ser ikke bort fra at Langeteig har rett i det han påpeker. Vi har nylig gått fra et regelverk med anbefalte verdier til absolutte grenseverdier. Det er et klart framskritt og en fordel når det oppstår reklamasjonsaker og tvister, sier direktør Per Harald Vabø i FK RA. Men antall slike saker er mindre den siste tiden enn tidligere. Vi har trolig blitt klart flinkere til å sortere råvarer, og føler dermed at vi begynner å få en slags kontroll med situasjonen. Men vi har ikke forutsetninger for å si at grensen på DON skal gå ved 250 ppb eller 500. Vi hilser velkommen et fokus på dette og er også deltager i et større Bioforskprosjekt på mykotoksiner. Kanskje kan dette gi noen svar? Samtidig må regelverk veies opp mot hensynet til å bruke mest mulig norsk korn i fôret, og grisen passer absolutt best til å bruke norske råvarer, sier Vabø – En viktig forutsetning for å bruke norske karbohydratråvarer er at DON- nivået er lavt. I øyeblikket må vi importere hvete for å holde oss under de lovpålagte grensene, opplyser Vabø. 

  Norgesfôr: Ha god margin 

– Mykotoksiner kan være en utfordring i de fleste kornråvarer, og ikke bare havre. Men havren synes å være mest problematisk. Redusert dyrking og bruk av havre kan derfor være et tiltak. Nå er det bra at bransjen har grenseverdier vi kan forholde oss til, og det å senke grenseverdiene, slik Langeteig påpeker, vil kanskje redusere problemene. Men prislappen kan bli høy? Samtidig trenger vi ikke ligge tett opp til dagens grenseverdier. Det er alltid greit å ha en margin. Og særlig er dette viktig for purkefôr, råder Harald Hetland, utviklingsjef kraftfôr i Norgesfôr. Han hilser også mykoksiner og grenseverdier i kraftfôr velkommen som en problemstilling i forskningen. Også Norgesfôr er deltager og bidragsyter i Bioforsk-prosjektet. – En del kan vi også lære fra utlandet. Mykotoksiner er en problemstilling i alle land. Men havreproblematikken blir på mange måter særnorsk. Samtidig kan vi, hvis vi gjør dette riktig, ”kjøpe oss fri” fra problemer med importerte råvarer. Men også importråvarer kan være problematiske, sier Hetland.

Fiskå – stadig mer fokus

– Mykotoksiner får stadig mer fokus. Det gjelder både hos kornprodusenter, korn og kraftfôrindustri, husdyrbønder og da særlig svinebønder. Vi har sett en viss økning i reklamasjonssaker som kan skyldes mykotoksiner. Men årsaken til reklamasjoner er ofte sammensatt, så det er ikke sikkert at mykotoksiner er årsaken. Fiskå får blant annet korn fra Solør i Hedmark, et område som er kjent for korntoksiner. Men denne høsten var kornet derfra overraskende bra. Korn og kraftfôrbransjen har også blitt flinkere til å sortere korn med ulike nivåer av mykotoksiner, sier daglig leder Leif Kåre Gjerde i Fiskå.- Fiskå forholder seg til grenseverdiene myndighetene har satt, men prøver å ligge godt under disse. Om det skulle vært strengere grenseverdier har jeg ikke bakgrunn for å uttale meg om. Men vi ønsker velkommen mer forskning og viten omkring dette, sier Gjerde.