Kr 2,50 i merpris for antibiotikafri gris

Kr 2,50 i merpris for antibiotikafri gris

Antibiotikabruk i husdyrproduksjon er et stort internasjonalt problem. Samtidig har kjøttproduksjon uten bruk av antibiotika blitt en nisje både i USA og Danmark.

Norge bruker minst antibiotika i verden til husdyr. Danskene brukes cirka 10 ganger mer per kg kjøtt produsert. Likevel er de blant de bedre i verden. I Sør Europa brukes opp til 100 ganger mer, og enkelte land i Asia har et forbruk helt ut av kontroll.

– Problemet med antibiotika er først og fremst internasjonalt. Antibiotika er veldig rimelig og fantastisk effektivt så lenge det virker, sier Poul Bøkbo. Der-for brukes slike midler altfor ofte. Men høyt forbruk til husdyr og mennesker i dag kan koste svinedyrt i morgen.

RESISTENS Problemet med høy antibiotikabruk er resistens, og at antibiotika plutselig en dag ikke virker når du virkelig trenger det. Et program med denne tittelen ble i fjor sendt på danske TV. Program-met ble solgt til Sverige, til stor protester fra dansk landbruk og svinenæring. De protesterte offisielt på faktafeil i programmet. En annen årsak er trolig at danskene ikke vil skremme svenske forbrukere fra å spise dansk svinekjøtt. Men også i USA finnes supermarkeder som nå selger antibiotikafri gris. Det finnes etter hvert også et internasjonalt marked for svineproduksjon mer lik den vi har i Norge og Sverige.

15 % NED DE NESTE TRE ÅR I Danmark har en skritt for skritt gått fra en situasjon med relativt fri antibiotikabruk til dagens relativt lave nivå hvis en sammenligner internasjonalt. Jobben startet på 90-tallet. Da fikk ikke lenger veterinæren tjene penger på å utskrive resepter på antibiotika. Men slik er det fortsatt i mange land, eller kanskje enda mye verre. Antibiotika er reseptfritt, og salgsagenter for legemidler selger antibiotika på gata eller direkte til bonden.

FÅR GULT KORT Danskene har også innført totalforbud mot de to sterkeste antibiotikatypene i husdyrproduksjon. De skal være forbeholdt humanmedisin. Der er videre innført et system med gule kort. Dette virker slik at den fjerdedelen av svineprodusentene som brukes mest antibiotika får gult kort. Det betyr at de må finne tiltak for å redusere bruken i sin besetning. Og da ordningen er løpende, vil dette gi et stadig lavere forbruk. I perioden 2015 til 2018 er målet 15 prosent lavere forbruk i nabolandet i sør. Men totalforbud vil danskene ikke ha, bortsett fra at det kan være forbudt l nisjeproduksjon. Danskene ønsker fortsatt å kunne bruke antibiotika som tiltak for å unngå at smågrisen dør etter avvenning. Særlig i store besetninger ser en få alternativ. Forbruket blir dermed høyt sammenlignet med både Norge og Sverige.

FORSKNINGSPROSJEKT I INDIA India er et av verstinglandene i verden når det gjelder antibiotikabruk både til mennesker og husdyr. Det er også i dette landet mye av legemiddelindustrien som produserer antibiotikaen finnes. Det er nesten ingen restriksjoner. Og høyt salg er jo ingen ulempe for de som produserer. Det er derfor i slike land ulike tiltak vil ha størst effekt. Nylig har Norge bevilget 40 millioner kroner til felles indisk/norsk forskning i kampen mot antibiotikaresistens. Både norske og indiske forskningsmiljøer skal være med i prosjektet.

BORNHOLM GÅR FORAN I Danmark er det er svineprodusenter på øya Bornholm som går foran og gjør produksjonen antibiotikafri. Til gjengjeld får de en merpris på to danske kroner per kilo kjøtt. I prosjektet er det seinere avvenning av smågrisen enn dansk minimumskrav. De bruker et smågrisfôr med mindre protein. De forplikter seg til å vaske/desinfisere mellom hvert innsett, og de må skrive under på at røkteren ser hver enkelt gris hver eneste dag. Det vil si de setter krav som er mye likt det egentlig alle gjør i Norge. Og tiltakene fungerer. De klarer å produsere gris uten bruk av antibiotika. – I dag er det stadig flere danske svineprodusenter som ønsker å være med på ordningen. Og denne nisjeproduksjon vokser, fortalte Poul Bøkbo på et seminar under Agromek nylig.