Kostnadene ved produksjon av svinekjøtt

Kostnadene ved produksjon av svinekjøtt

Landsudvalget for svin i Danmark holder seg løpende orientert om kostnadsnivået hos konkurrentene på det internasjonale markedet. Ved å ta utgangspunkt i dette, har vi forsøkt å vurdere norske svineprodusenters plass i bildet.

I «Rapport nr. 24» per mars 2004, har Jacob Rasmussen sammenlignet de forskjellige kostnadene for 2002. Norsvin har benyttet denne rapporten for sammenligning opp mot det norske kostnadsnivået. I de etterfølgende beregninger er det benyttet kronekurs 1,10 i forhold til danske kroner. Vi har benyttet Norsvins lønnsomhetskalkyler for 2003/2004, der ikke noe annet er beskrevet.

BYGGEKOSTNADER

I figur 1 vises byggekostnadene per årspurke i kombinert svineproduksjon. I beregningen har vi her gått ut fra kr 80.000 per årspurke i Norge. For et nybygg opp til konsesjonsgrensa (tilsv. 60 årspurker + slaktegris) vil total pris være 4,8 mill. kroner. Disse tallene er svært usikre. Håndbok for driftsplanlegging 2003/2004 og 40 avlspurker forteller at hver plass koster kr 143.300. Omregnet til per årspurke vil dette tilsvare ca. kr 110.000,-. Erfaring fra de siste års utbygging viser at jærbuene vil kunne klare vårt prisanslag, men landet for øvrig ligger 40–60 % over. I Nord-Norge vil prisene være enda høyere.

Det er svært mange årsaker til de store forskjellene i byggekostnadene. Struktur er selvsagt en av dem. Notat nr. 2002–35 fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) «Struktur og kostnader i svine- og fjørfeholdet», viste at en fordobling av konsesjonsgrensa kunne gi litt over 1 krone per kg i lavere kostnader. En fordobling av konsesjonsgrensene vil kunne redusere byggekostnadene per enhet med 10–20 %, eller 8–16.000 kroner per årspurke. En fordobling av de nye konsesjonsgrensene vil altså ikke kunne ha svært stor betydning. Det generelle norske kostnadsnivået med svært spredt landbruk, norsk klima og særnorske regler har langt større betydning. Dyreetiske hensyn som løsdrift for purker, liggeareal for alle dyr og forbud mot halekupering øker arealbruken. Norske krav til gjødsellagring krever også større lagerkapasitet for gjødsel.

Ved beregningene av byggekostnader per kg produsert svinekjøtt har vi gått ut fra 25 års avskrivning og 5 % rentekrav. Med kortere avskrivningstid og høyere rentekrav vil kostnadene øke betraktelig.

ARBEIDSFORBRUK

I Norge har vi svært få tall for arbeidsforbruket i svineproduksjonen. I en NILF-rapport fra 1991 ble det regnet ut regresjonsligninger etter en del registreringer. Med 60 årspurker i kombinert ville det her kreves 2500 timer, eller 42 timer per årspurke. Tall fra driftsgranskningene i 2000 viser cirka samme arbeidsforbruk.

I figur 2 har jeg imidlertid lagt inn kun 30 timer per årspurke. Dette er altså langt lavere enn hva som er normalt i dagens produksjon. Da jeg har benyttet nybygg i kalkylen, forutsettes det tradisjonelle byggeløsninger med relativt høg mekaniseringsgrad når det gjelder handtering av fôr og gjødsel.

ARBEIDSKOSTNADER

I de senere beregninger har jeg gått utfra at lønnsnivået for 1800 timer tilsvarer kr 300.000 inklusive sosiale kostnader. Se figur 3.

FÔRKOSTNADER

Fôrkostnaden for å produsere 1 kg med svinekjøtt er svært høy i Norge. Hovedårsaken finner vi i den norske korn- og kraftfôrpolitikken, der kornprodusentene er sikret en kornpris som ligger godt over internasjonalt prisnivå. Selv om det gis en del støtteordninger som skal sikre relativt lik kraftfôrpris over hele landet, har vi likevel en rekke særnorske forhold som fordyrer produksjon og distribusjon av kraftfôr. Dagens målpris på fôrkorn er 1,72 kr/kg. Dersom internasjonal fôrkornpris er 1 krone per kg, det benyttes 60 % norsk fôrkorn i blandinger og de øvrige kostnader og ordninger er intakt, ville fôrkostnadene per kg kjøtt bli redusert med kun kr 1,85 per kg kjøtt. I norsk favør i kalkylene ligger at vi i Norge har en ekstremt fôreffektiv gris. I beregningene har vi gått ut fra 2,7 Feg per kg tilvekst i slaktegrisperioden (figur 4).

KOSTNADER PER KG KJØTT

Ut fra forutsetningene i punktene over, norsk ytelsesnivå og andre kostnader fra Norsvins lønnsomhetskalkyler, kan kostnadene ved å produsere 1 kg svinekjøtt oppsummeres som i Figur 5. Vi ser helt tydelig hvor høyt det norske kostnadsnivået er, og hvorfor produsentprisen må være på dagens nivå. Fra figuren kan man også lese hvordan trenden i internasjonal svineproduksjon er. Landene med de laveste kostnadene ekspanderer, mens land med høye kostnader taper marked (Sverige og UK).

Tabell 1 viser de oppsummerte norske kostnadene, sammenlignet med Danmark. En del av kostnadene som ikke er spesielt beskrevet tidligere, er; dyrlege, inseminasjon, medisin, strø, rekruttering, forsikring, rente på dyrekapital m.m. Det meste av denne forskjellen ligger i det særnorske kostnadsnivået (lønnsnivå, struktur og avstand mellom produsenter), men noe skyldes også særnorsk regelverk som skal ta vare på dyrevelferd og matvaresikkerhet (forbud mot at bøndene selv kastrerer gris, minimal egenmedisinering o.l.).

De danske kostnadene fordeles på noen flere kilo kjøtt. Dette skyldes hovedsakelig at de danske purkene får sine kull oftere, og har delvis sammenheng med at det norske regelverket krever lengre dietid for purkene.

Ut fra tabell 1 koster det altså kr 20,77 å produsere 1 kg svinekjøtt i Norge. I tillegg betales noe mer over statskassa. Prisnedskrivningen på fôrkorn tilsvarer 88 øre per kg kjøtt. Vi vet i dag at den norske bonden får 18–21 kroner per kg svinekjøtt i direkte pris fra slakteri. Samtidig vet vi at tallene vi her har benyttet, både for investeringskostnader og arbeidsforbruk, ligger langt under det mange kan drømme om. Hovedårsaken til at norske svineprodusenter tjener penger, er at arbeidskostnadene som her er lagt inn, går til dem selv (leier lite hjelp) og at utbyggingen av grisehusene har skjedd gradvis over tid (ikke nyinvestering). Det er også et faktum at de fleste som bygger helt nytt oppnår bedre produksjonsresultater enn gjennomsnittet.

KOSTNADER VED SLAKTING OG FOREDLING

Ved et eventuelt EU-medlemskap hvor norske råvarer skal konkurrere med råvarer fra andre EU-land, vil ikke konkurransen skje på pris til produsent. I heldigste fall vil konkurransen skje på engrosleddet (gris som er slaktet og delt), og i verste fall på foredlete varer. For øyeblikket kan den norske engrosprisen maksimalt være kr 28,31 per kg over tid. Målprisen ut fra jordbruksavtalen (2004/2005) er på kr 27,22. Forskjellen mellom disse (109 øre/kg) utgjør særnorske avgifter (kjøttkontrollavgift, mattilsynsavgift & forskningsavgift). Den norske bonden får utbetalt cirka 18–21 kroner per kg, noe avhengig av markedssituasjon og størrelsen på omsetningsavgift. Forskjellen mellom målpris og utbetalingspris dekker slakteriets avkastning, samt kostnader ved inntransport, slakting, medlemspleie, slakteavfall m.m. En del felleskapstiltak dekkes her via omsetningsavgift. Avhengig av markedssituasjonen trekkes fra 50–250 øre til dette.

I Danmark noteres ikke engrospris slik som i Norge. Det er derfor noe vanskelig å få direkte sammenlikning. Dansk «engrospris» antas å ligge på ca. NOK 13.00 per kg kjøtt (uke 28/04 – noteringpris DKK 9,75 + DKK 160 i parteringskostnader). Dersom Norge ikke klarer å redusere kostnadene av felleskapstiltak og slakterienes kostnader, vil vi ha en kostnadsulempe på ca. 15 kroner per kilo. Dette forutsetter at konkurransen inntrer på engrosleddet. Men i praksis vil neppe konkurransen skje her, men på foredlete produkter.

Vi produserer ca. 110.000 tonn svinekjøtt her i landet. Med konkurranse på engrosleddet, og ønske om fastfrysing av dagens norske produksjon, vil det kreves 1,7 milliarder kroner per år for å dekke differansen mellom norsk og dansk engrospris.

Tabell 1> Kostnadene per kg svinekjøtt, Danmark og Norge

Kostnader:

Danmark

Norge

Fôr

6,26

11,17

Andre variable kostnader

0,88

2,83

Rentekrav besetning

0,14

0,36

Hus og vedlikehold

2,28

3,38

Arbeid

1,52

2,47

SUM

11,39

20,77

For figurer, se Svin nr. 7 2004