Kostbar sanering og strenge rutiner

Kostbar sanering og strenge rutiner

Hans Amlien fra Eina på Toten har sanert grisehuset tre ganger. I dag har han SPF smågrisproduksjon med gode resultater og har forandret mange rutiner i grisehuset.

Hans Amlien (53) har smågrisproduksjon på ca 100 purker. I 2014 fikk de påvist MRSA. Det betød full sanering og oppstart på nytt med SPF.

– Jeg bestilte SPF- dyr kun få dager etter at MRSA var påvist. Men det ble et års tomtid i grisehuset uten produksjon. Så lang tid tar det å få tak i SPF- livdyr, forteller Amlien.  Tidligere har Amlien sanert to ganger mot dysentri, siste gang i 2010 da han samtidig bygde på/om grisehuset og startet SPF.  Trolig er svinebonden fra Toten kanskje den i landet som har mest erfaring, når det gjelder både sanering og resmitte. Gården har i dag svært strenge rutiner for å hindre resmitte.

Brukte 1100 timer på saneringVed siste sanering ble det meste dokumentert. Amlien er en av de som har nær 30 avvente smågriser. Dekningsbidraget i smågrisproduksjon har nesten vært som en kombinertbesetning, det vil si rundt 20000 kr. per purke.  Dette betyr at et avbruddstap i et år koster 800 000 kroner mer enn om dekningsbidraget er 12 000 kroner.

– Sanering, reinhold og desinfeksjon av selve husene er mer arbeidskrevende enn mange tror, særlig hvis du har gamle hus. Vi fikk pålegg om også å sanere låven da den ligger i sammenheng med grisehuset. Det betød full støvsuging og bruk av 300-400 liter med desinfeksjonsmiddel. I alt brukte vi 1100 timer på selve på jobben med sanering den siste gangen, opplyser Amlien. 

Så mye tid brukte han ikke på sanering de to første gangene. Da ble ikke jobben med låven gjort så grundig. Men Amlien synes det er bra at låven ble pålagt sanert. Det er best å gjøre alt grundig når en først sanerer, sier Amlien. 

– Totalt kostet saneringa 3 til 3,5 millioner den siste gangen. Da har jeg tatt med tap på grunn av mindre produksjon med ungepurker første halve året etter sanering , men det er kun regnet 180 kr. timen for saneringsjobben, sier han.

Nye rutiner på gårdenAmlien har helt lagt om rutiner for smittebeskyttelse på gården gjennom omgangene med sanering.  Dette er noe alle som skal satse SPF må gjennom. Ikke alle tenker på hvor omfattende det er. I dag er det kun kraftfôrbilen som slipper inn på gården på Eina. Men også her har han tenkt gjennom hvor den skal kjøre.

– En må tenke gjennom hvor en plasserer kraftfôrsiloer, sier Amlien. Og fôrprøvene de leverer hos bonden fra Toten blir oppbevart et eget sted og slipper aldri inn i grisehuset. Hverken slaktebil eller kaderbil kommer nærmere gården enn 500-600 meter. 

– Vi kjører smågris og slakt med en egen vogn til en møteplass. Vogna blir så vasket og desinfisert,  forklarer Amlien. 

Desinfiserer sæddoserAlle personer som skal inn i grisehuset på Eina må være MRSA testet.

– Generelt slipper jeg ingen inn i grisehuset annet enn de som må, forteller Amlien. Han har en fast elektriker, en avløser, en veterinær som får komme inn i grisehuset. I tillegg kommer Mattilsynet og av og til pluss folk fra kommunen på kontroll.

– Men alle må dusjes inn, og de må bruke klær og undertøy vi har lagt fram. Vi har egen vaskemaskin og klær for besøkende i grisehuset, forklarer Amlien. Det meste av verktøy finnes inne i grisehuset, mens eventuelt spesialverkøy må desinfiseres inn. Også sæddosene fra Norsvin desinfiserer Amlien før han tar dem inn i grisehuset.