Kort om omdisponering av jordbruksareal

Christiane Markeng, advokatfullmektig i Østby Aarskog Advokatfirma AS.
Mauritz Aarskog, advokat og partner i Østby Aarskog Advokatfirma AS. 

Dersom jordbruksarealet skal benyttes til andre formål enn jordbruksproduksjon, er omdisponering nødvendig. I denne artikkelen redegjøres det kort for jordlova § 9, som gjelder bruk av dyrka og dyrkbar jord. 

Definisjon av jordbruksareal
Ved vurderingen av om et areal er dyrka eller dyrkbar jord, skal definisjonene som er benyttet i Økonomisk kartverk legges til grunn. Begrepet jordbruksproduksjon gjelder først og fremst all planteproduksjon i jordbruk og hagebruk der jorda blir brukt som vekstmedium. Videre omfatter begrepet bygninger som er direkte knyttet til driften av en eiendom, som driftsbygninger og våningshus. For oppføring av eksempelvis generasjonsbolig/kårhus på dyrka eller dyrkbar jord må det derfor søkes om dispensasjon. 

Et strengt jordvern
Utgangspunktet etter jordlova av 1995 er at det er forbudt med omdisponering. Kommunen kan bare i særlige tilfeller gi tillatelse til omdisponering. Det står i jordlova § 9 andre ledd at dispensasjon gis kun i særlige tilfeller dersom det, etter en samlet vurdering av forholdene, kan konklu­deres med at jordbruksinteressene bør vike. Ved denne avgjørelsen skal man blant annet ta hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet, og det samfunnsgagnet en omdisponering vil gi. I tillegg skal det tas hensyn til om arealet kan brukes til jordbruksproduksjon i fremtiden. 

Formålet med dette utgangspunktet er å verne produktive arealer og jordsmonnet. Det grunnleggende formålet med § 9 er jordvern, det vil si å sikre matproduserende areal. Med andre ord legges det opp til et strengt jordvern. 

For eksempel må du, som følge av omdispo­neringsforbudet, søke om dispensasjon dersom du ønsker å produsere plen på dyrka jord. Dette fordi uttak av plen fører til at noe av jordsmonnet blir fjernet, og dette kan ikke gjøres uten samtykke fra myndighetene. Derimot er produksjon av pyntegrønt og juletrær ikke omfattet av forbudet, fordi denne formen for utnytting av jord ikke er til hinder for at arealet kan benyttes til jordbruksproduksjon en gang i fremtiden.

Våren 2022 avsa Agder lagmannsrett dom der leietaker etter en jordleieavtale ble tilkjent erstatning for produksjonstap som følge av bortleiers oppsigelse av avtalen. Saken gjaldt spørsmålet om jordleieavtalen var i strid med jordlova § 8 om driveplikt. Ved vurderingen av hensynene bak driveplikten, viste retten til lovforarbeidene, der det står at reglene må ses på bakgrunn av «utfordringer knyttet til matsikkerhet og klima – nasjonalt og globalt.» Videre ble det i dommen vist til lovforarbeidene der det går frem at plikten til å drive jordbruksareal, som gir et tydelig signal til eieren om hvilket ansvar han eller hun har for å bruke arealet til matproduksjon på kort og lengre sikt, har en naturlig sammenheng med forbudet mot omdisponering i § 9. ­Lovforarbeidene understreker med andre ord behovet for å opprettholde matproduserende areal i Norge. Lagmannsretten la i sin avgjørelse stor vekt på det ansvaret grunneieren har for at arealet blir brukt til matproduksjon, både på kort og lang sikt. Dette har overføringsverdi også til saker som gjelder omdisponering av jordbruksareal, fordi hensynene bak reglene er de samme. 

Jordvernet er strengt. Man bør derfor forhøre seg med kommunen før tiltak iverksettes. Man kan bli pålagt tvangsgebyr og straff dersom man ikke respekterer omdisponeringsforbudet i jordlova § 9.