Korona hva nå?

Ja, det spørsmålet er det mange som stiller. Hva vil framtida bringe etter at denne epidemien er forbi? Det er ikke enkelt å svare på disse spørsmålene fordi store områder av samfunnsutviklingen både nasjonalt og globalt er satt i spill.

Det vi med sikkerhet kan si er at alt ikke vil bli som det var før epidemien kom. Verden har blitt enda mer globalisert. Det betyr at vi vil bli mer og mer påvirket av globale trender og utvikling. Hva skjer med norsk svineavl og svineproduksjon som matproduserende næring i denne situasjonen?

Hvis vi tenker på det samfunnsansvaret næringen har i dag som en bærekraftig matproduserende næring, så har ikke Koronasituasjonen svekket den, men tvert imot styrket samfunnsansvaret. Koronasituasjonen har vist oss hvor sårbare vi er i forhold til flere viktige og kritiske samfunnsfunksjoner, blant annet å sikre en trygg nasjonal matproduksjon. De enkelte lands myndigheter vil derfor sette enda sterkere fokus på å sikre og styrke egen trygg nasjonal matproduksjon. I tillegg til å sikre befolkningen nok mat, er også nasjonal matproduksjon viktig i et sikkerhetspolitisk perspektiv.

Situasjonen de siste ukene har også bidratt til at norske forbrukere og myndigheter ser betydningen av å øke vår egen selvforsyningsgrad av mat, inkludert egne innsatsfaktorer som inngår i matproduksjonen. Det vil si at viktige områder i FNs bærekraftmål vil få enda større oppmerksomhet og ansvarlighet over seg i den «nye» globaliserte verden. Målsettinger om økt matproduksjon, matsikkerhet og ikke minst mattrygghet, der begrepet én helse, forholdet mellom dyr- plante- og humanhelse, vil bli tatt mer på alvor. Det vil være styrende for utviklingen av både dyre- og plantehelse.

Jeg har tidligere påstått at norsk svineproduksjon og svineavl har en unik posisjon og ikke minst et unikt utviklingspotensiale til å ta en sterk nasjonal og internasjonal posisjon innenfor dette og andre bærekraftmål, for eksempel klima.

Den unike posisjonen som norsk svineproduksjon har med god svinehelse utviklet over år har bidratt til stadig mindre bruk av antibiotika spesielt, og mindre medisinbruk generelt. De siste ukers erfaringer har vist oss hvor viktig denne utviklingen er og har vært. Ved å sette dyrehelse i første rekke løser man en rekke problemer knyttet til dyrevelferd og antibiotikaresistens. Selv om norske griser er blant verdens friskeste, er vårt mål fortsatt å redusere sykdomsforekomsten. Dette er noe av det viktigste norske svineprodusenter kan bidra med i det globale målet om «én helse». Dette er en strategi som vil styrke norsk svineproduksjons rolle som ansvarlig matproduserende næring, og Norsvins posisjon som internasjonal leverandør av svinegenetikk.