Korona gir for lite norsk svinekjøtt

Landbruksdirektoratet overvåker forsyningene av landbruksvarer i Norge og inn til landet. Det  regelmessige rapporterer til Landbruks- og matdepartementet.

– Det mest påtagelige trekket ved ­forsyningssituasjonen i månedsskiftet august/september, er underskuddet på norskprodusert svinekjøtt, sier seksjonssjef Harald Weie i Landbruksdirektoratet. 

– På mindre enn ett år er overskudd snudd til underskudd. Produksjons­nedgangen var i utgangspunktet ønsket og planlagt. Det ble etablert en utkjøpsordning for å redusere overskuddet, og markedsregulator opp­fordret til reduksjon. Så kom korona­utbruddet, og etterspørselen økte markant. Langt flere av oss var i Norge i grillsesongen enn det som er vanlig, og grensehandelen ble sterkt begrenset.

Fra mai og frem til nå i år, er det solgt rundt fire prosent mer svinekjøtt enn i samme periode i fjor. Det er tatt ut mye svinekjøtt fra reguleringslager, og per i dag ligger det ikke en eneste hel gris på lager. Dette gir et underskudd som må dekkes av import.

Dersom det blir for lite norsk produksjon til å dekke etterspørselen, kan generelle tollnedsettelser gis for å imøtekomme både forbrukernes og næringens behov. Norge har årlig en tollfri importkvote på fersk og fryst ­svinekjøtt fra EU på 600 tonn, og en kvote med redusert tollsats på fryst ­svinekjøtt på 1381 tonn.

– Fordi vi kan supplere med import, er det nok svinekjøtt til å dekke etterspørselen hos norske forbrukere, understreker Weie.

– Kombinasjonen av at mange nordmenn ferierte i Norge og begrenset grensehandel er grunnen til at et overskudd av norsk svin er snudd til underskudd, mener seksjonssjef Harald Weie i Landbruksdirektoratet.

Mer meieriprodukter og egg
Det var små lagre av ost og smør ved inngangen til 2020. Økt etterspørsel etter meieriprodukter utover våren og sommeren kan delvis forklares med koronaepidemi og mer hjemmeliv. Sterkt begrenset svenskehandel gir seg særlig utslag i økt omsetning av norsk ost i dagligvarehandelen. Etterspørselen etter melk er også større enn forventet fordi oppstarten av Jarlsbergysteriet i Irland er forsinket. Det innebærer at det fortsatt er behov for melk i Norge til produksjon av ost for eksport.

Det såkalte forholdstallet for melkekvoten var 0,96 ved starten av 2020. Det vil si at kvoteeierne kan produsere 96 prosent av kvoten. Landbruks- og matdepartementet hevet i juni forholdstallet til 1,05, slik at melkeprodusentene kan møte den økte etterspørselen med økt norsk produksjon.

– Det er for tidlig å mene noe om hvordan melkemarkedet vil utvikle seg utover høsten. Men det er selvsagt svært spennende å følge utviklingen, sier Harald Weie.