Kornlager til et halvt års bruk

Bildet: Det kan ta mange år før Norge igjen klarer å stable et beredskapslager for korn på bena igjen. Allerede før krigen ble det besluttet å etablere et norsk beredskapslager, men ordningen ble trappet ned på 90-tallet og avviklet for snart tjue år siden. (Foto: Tore Mælumsæter)

Det foreslår Landbruksdirektoratet i en rapport. Det fikk i oppdrag å utrede spørsmålet om beredskapslagring av matkorn av Landbruks- og matdepartementet 10. mars i år.

Landbruksdirektoratet har kostnadsberegnet lagring, investering i infrastruktur og råvareinnkjøp. Konklusjonen er at det må bygges ny lagerkapasitet dersom man vil lagre mer enn to måneders forbruk. Hvis en beholder Stavanger havnesilo har landet lagerkapasitet for tre til fire måneders forbruk. Hvis departementet ønsker snarlige tiltak, bør det legges til rette for at Stavanger havnesilo brukes fram til eventuell omregulering, skriver direktoratet.  

Det er Felleskjøpet Agri som eier og drifter anlegget kommersielt som kornlager i dag. Men innkjøpssamvirket har som kjent satt i gang arbeid for å omregulere hele området til boliger. Stavanger havnesilo kan lagre over 190 000 tonn korn, og det er mer enn et halvt års forbruk. Men siden anlegget i dag er en del av kornstrømmen til FK Agri, anslås det at anlegget har en ledig kapasitet på om lag 50 000 tonn som eventuelt kan brukes til beredskapslagring. Et halvt års forbruk av korn i Norge er beregnet til om lag 165 000 tonn. 

Rapporten vurderer om beredskapslageret skal være integrert i en driftsoperatørs kommersielle beholdning, eller om det skal være separat. Og direktoratet konkluderer med at en løsning med integrert lagring gir størst fleksibilitet og tilpasning til markedsforhold. Det blir også lavere enhetskostnader ved integrert lagring sammenlignet med separat lagring.

I rapporten heter det også at «statlig innkjøp av korn og statlig eierskap til en ideell mengde korn gir størst umiddelbar belastning på statsbudsjettet, men har færrest negative konsekvenser for driftsoperatørenes likviditet». 

Spørsmålet om et beredskapslager skal baseres på norskprodusert eller importert korn, eller en kombinasjon av dette, er også vurdert. Valget her vil påvirke hvem som er interessert i å investere i ny lagerkapasitet, og hvor den blir etablert. 

Uansett er beredskapslagring kostbart, og det vil kreve statlig finansiering i en eller annen form. Derfor har direktoratet vurdert kostnader og andre virkninger for en modell utelukkende basert på importert råvare, og en annen løsning hvor en baserer seg på beredskapslagring av norsk mathvete av kvaliteter som det er overskudd av i produksjonsåret.