Kornkonferansen ’09

Kornkonferansen '09

Husdyrbønder og kornbønder var enige på kornkonferansen. Prisnedskriving på korn må økes.

I fjor ble prisnedskriving på korn redusert i jordbruksforhandlingene. I år håper mange det motsatte skjer. – Prisnedskriving på korn må økes, sa flere foredragsholdere på kornkonferansen i januar. Konferansen arrangeres årlig som et samarbeid mellom Felleskjøpet og Bondelag.

– Prisnedskriving er et effektivt virkemiddel i landbrukspolitikken som gir fordeler både for kornbonde og husdyrbonde. Ei krone i prisnedskriving gir faktisk en nettoeffekt for landbruket på ca en krone og femti øre, sa Andre Monsrud, næringspolitisk sjef i NHO Mat og Bio. Samme effekt vil ei krone lavere kornpris også ha, men det vil ikke kornbonden like. Årsaken til nevnte forhold er at lavere kornpris foruten lavere kraftfôrpris gir mindre tollinntekter på import av korn og proteinråvarer til staten. Toll er en kostnad for landbruket. Mens inntektene går rett i statskassa og kommer ikke tilbake til bonden.

Hjemmemaling lønnsomt

Monsrud tok også for seg hjemmemaling. En undersøkelse viser at dette i dag er 1 – 2 prosent av fôrforbruket, men flere produsenter sier de har blitt interessert og vurderer dette. I dagens situasjon gir hjemmemaling ca 20.000 kr i økt dekningsbidrag for en konsesjonsbesetning på gris mens investeringen er kr 100.000, sa Monsrud. Det er ut fra et regnestykke med gitte forutsetninger. Men lønnsomhet vil avhenge blant annet av størrelsen på prisnedskriving. Også bondelagsleder Pål Haugstad merket seg prisnedskriving som virkemiddel. Felleskjøpet og Norkorn vil spille inn økt prisnedskriving som virkemiddel i årets jordbruksforhandlinger.

11 øre per kg

Norsvin var representert blant foredragsholderne på kornkonferansen. – Vi må øke prisnedskriving på korn som virkemiddel, sa også Norsvinleder Kristin Ianssen. Hun pekte på at det først og fremst er kraftfôr- og byggekostnader som avgjør lønnsomheten i svineproduksjon. Begge deler har økt mye på kort tid. – Arbeidsbetaling i svineproduksjon utgjør i dag bare en femtiøring per kg kjøtt produsert. Det vil si at arbeidsvederlaget forsvinner hvis vi får en prisøkning på 11 øre per kg kraftfôr som ikke kompenseres, sa Ianssen.

Matprisene vil stige?

Fra 1860-årene og fram til 2005 har prisen på matvarer i verden gått en vei, nedover. Unntaket er de to verdenskrigene. Men i 2007/2008 gjorde prisene på hvete, mais, ris og soya et voldsomt hopp, for å falle tilbake igjen, sa Christian Smedshaug i Norges Bondelag i sitt fordrag.

Smedshaug har skrevet boka «Kan jordbruket fø verden?». Han peker på at oppfinnelsen av kunstgjødsel har vært en avgjørende faktor for de lave matprisene over en så lang periode. Men i 2060 vil vi være 10 milliarder mennesker på jorda. Da er matproduksjon og landbruk nøkkelen for om vi kan fø verdens befolkning. Framover vil tilgangen til nye arealer være begrenset, fossil energi vil før eller siden bli en knapphetsfaktor. Vi trenger bioenergi som igjen trenger arealer.

– En internasjonal jordbrukspolitikk for økt produksjon vil være avgjørende for om verdenssamfunnet lykkes, mener Smedshaug som tror Norge med sin landbrukspolitikk og uavhengige internasjonale rolle kan ha noe å bidra med her.